Løsningsforslag kapittel 11 (2017)

Her finner du løsningsforslag og tips til løsning av oppgavene i kapittel 11. 

11.1 Menneskene har ansvar

11.1.1 Bærekraftig utvikling vil si at vi får dekket behovene våre uten at det ødelegger for kommende generasjoners mulighet til å få dekket sine behov.

 

11.1.3 Bruk Internett og finn det siste om torskebestanden. Du kan f. eks sjekke her: http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/nordostarktisk-torsk-i-barentshavet/nordostarktisk-torsk-i-barentshavet/

 

11.1.4

a) Føre-var-prinsippet går ut på at vi ikke gjør noe før vi er sikre på konsekvensene. Det betyr at en bør tenke før en handler, vente med å sette i gang en handling til vi har undersøkt hva følgene kan bli.

b) og c) Være bevisst på bruk av miljøgifter, forurense minst mulig, redusere utslipp av klimagasser slik at lokalmiljøet (og jorda) fremdeles er et ok sted om 50 - 60 år.

 

 
11.2 FNs klimapanel og miljøavtaler

11.2.1 Du kan sjekke her: https://snl.no/FNs_klimapanel eller her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/klima/FNs_klimapanel_IPCC/Hva-er-FNs-klimapanel/ for å finne ut mer.

 

11.2.2 De største breene i Norge er Jostedalsbreen, Svartisen og Folgefonni. Alle breene har trukket seg tilbake de siste årene: https://snl.no/Norges_st%C3%B8rste_breer

 

11.2.3 Svovel- og nitrogenoksider kommer i hovedsak fra forbrenning av fossile energikilder. Disse utslippene har gått ned blant annet pga. bedre rensemetoder. Du kan lese her for å finne ut mer om Gøteborgprotokollen:

https://snl.no/G%C3%B6teborg-protokollen

http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/goteborgprotokollen/

 

 

11.3 Globale interessekonflikter

11.3.1 Du kan kanskje finne noe her?: https://www.miljolare.no/tema/konflikter/ eller her?: https://www.regnskog.no/

 

11.3.2 Du kan finne ut mer om kongekrabbe her: https://snl.no/kongekrabbe http://www.miljostatus.no/kongekrabbe-barentshavet/ http://www.imr.no/temasider/skalldyr/kongekrabbe

 

11.3.3 Kongekrabben kan sees som en global interessekonflikt, se side 332.

Generelt vil globale interessekonflikter kunne føre til forandringer i naturen. Arter kan bli utryddet, og nye arter kan komme til. Dersom økonomien i et land blir ødelagt på grunn av globale interessekonflikter, må andre land kanskje hjelpe til. Konflikter mellom land kan i verste fall føre til krig. Det er sjelden bra for land i verden.

 

11.3.4 Kanskje det er et vassdrag eller naturområde som vurderes fredet der du bor?
 

11.4 Global oppvarming

11.4.1

a) Vann utvider seg ved oppvarming, smelting av isbreer på land og innlandsisen på Grønland og i Antarktis gir økt vanntilførsel i havet.

b) Havnivået kan stige, noe som vil påvirke landområder der det bor mange mennesker.

 

11.4.2 Det finnes korallrev flere steder langs norskekysten, f. eks utenfor Trondheim (på 39 m dyp) og i skråningene utenfor kontinentalsokkelen ned til 400 m dyp. Det største norske korallrevet (som vi vet om) er Røstrevet utenfor Lofoten. Revene er truet av bunntråling og forsuring av havene. Du kan lese mer her: http://www.imr.no/temasider/koraller/norske_korallrev/nb-no

 

11.4.3 Klimaet i Norge forventes å bli varmere og våtere, med flere ekstreme nedbørsperioder. Breene vil forsvinne og havet vil forsures. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M34/M34.pdf

 

11.4.5 Oppvarming av havet gjør at havnivået stiger. Surere vann gjør at dyr med kalkskall, f. eks. koraller vil få problemer. http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/klimaendringer-havet/

 

11.4.6 Global oppvarming kan gi økt vekstsesong i kaldere strøk, noe som er positivt for landbruket der. Mer CO2 kan gi økt plantevekst. Varmere vann kan gjøre at flere fiskearter trekker nordover. Dette er noen faktorer som kan tenkes å være positive, spesielt for de som bor i kaldere strøk.

https://www.nrk.no/nordland/syv-mulige-positive-effekter-av-klimaendringer-1.13926249

Men siden «folk flest» ikke bor i kaldere strøk, vil nok ulempene ved global oppvarming være større enn evt. fordeler.

 

 
11.5 Biologisk mangfold

11.5.1 Du vil finne mange arter på rødlista. Her er noen forslag til arter du kan prøve å finne ut mer om.

Dyr: Slettsnok, storsalamander, jordgjødselbille, furupraktbille, dragehodeglansbille, elvemusling, liten elvebreddsedderkopp, brugde, dverggås, myrhauk

Planter: pipeløk, dvergmarikåpe, lappsoleie, purpurmarihånd, kjempesoleie, myrsildre, storvasskrans

 

11.5.2 En naturtype du kan finne langs kysten i store deler av i landet er strandeng (nær truet) eller sørlig strandeng (strekt truet). Strandengen er preget av planter som tåler salt, siden de må tåle både oversvømmelse av sjøvann og sjøsprut. Strandengene er viktige hekke- og rasteplasser for mange fuglearter. Du kan lese mer om strandenger her: https://www.miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln5/strandeng.php

 

11.5.3 Lupin ble tidligere brukt bare som hageplante, men ble sådd og spredt til veiskråninger. Den utkonkurrerer den naturlige floraen i grøftekanten, og endrer artssammensetningen. Lupiner (som andre erteplanter) lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier, og vil gjøre at nitrogenkrevende arter vil trives der det vokser lupiner. Lupinene sprer seg ved jordstengler (ukjønnet) eller ved frø. Du kan lese mer om lupiner her: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark241.pdf

 

11.5.4 Pungulven (tasmansk tiger) var det største kjøttetende pungdyret som har levd. Den ble utryddet, mest sannsynlig som resultat av jakt og sykdom.

 

11.5.5

a) Leveområder kan splittes opp f. eks ved at det bygges en vei eller ryddes en kraftgate gjennom et naturområde. Bolig- og industriområder kan også føre til en slik oppsplitting.

b) Oppsplitting av leveområde gjør at arter som har behov for store sammenhengende naturområder kan få vansker med å opprettholde bestanden, f. eks. villreinstammer og andre store beitedyr.

Mange fuglearter er også avhengige av store, uforstyrrede områder, spesielt i hekketiden. 

 

11.6 Regnskogen – et truet skattkammer.

11.6.1 Kakao, kaffe, ananas, bananer ingefær, vanilje, smertestillende medisiner, medisiner mot kreft, hjertesykdommer, astma, magesår, malaria og mange flere.

 

11.6.2

a) Etterspørselen etter regnskogtømmer er stor. Andre steder hogges regnskog for å dyrke andre arter, som f. eks oljepalmen. Siden mesteparten av den tropiske regnskogen er i fattige land, vil hogst av regnskog gi viktige inntekter. Andre steder hogges regnskog for å få beiteområder til storfe.

b) Når regnskog hogges, vil den kunne ha problemer med å vokse opp igjen. det dannes i stedet grassletter og krattskog med færre arter enn det var i regnskogen. I tillegg øker faren for jorderosjon. Jordsmonnet i den tropiske regnskogen er ganske tynt, og vaskes lett bort ved kraftig regn. Når jord og slam renner ut i nærliggende elver, vil dette forringe vannkvaliteten.

c) Tømmer fra regnskogen ble tidligere brukt mye i møbler og i f.eks. trebåter (teak og mahogni). I enkelte hagemøbler brukes fremdeles teak og akasie, som er regnskogsplanter.

 

11.6.3 Det er regnskog mange steder, f. eks i Norge:

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2018/Mars-2018/Unike-regnskoger-kartlagt-flere-steder-pa-Vestlandet/

Deler av regnskogen i Norge tilhører det som kalles temperert regnskog. Denne typen regnskog finner vi også i f. eks. New Zealand.

De tropiske regnskogene, som er de med størst utbredelse, finnes i hovedsak i landene rundt ekvator, f.eks. i Indonesia, Thailand, deler av India, Ny-Guinea, Kongo, Kamerun, Gabon, Angola, Colombia, Peru, Equador og Bolivia for å nevne noen.

 

11.6.4 Ofte ryddes regnskog for å plante oljepalmer i stedet.

 

11.7 Vann som ressurs

11.7.1 Bare 2,5 % av alt vann er ferskvann og mesteparten foreligger som is. De gjenværende vannressursene er ikke jevnt fordelt, og ofte svært forurenset (se side 345)

 

11.7.3

a) Å hente vann er ofte oppgaven til kvinner og barn, spesielt jenter. Dersom vannkilden er langt unna der de bor, er det ikke tid til å gå på skole (se side 346).

b) Hepatitt A (https://sml.snl.no/hepatitt), kolera (https://sml.snl.no/kolera) og giardia (https://helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/giardia) er noen sykdommer som er knyttet til urent drikkevann.

Du kan også lese her: https://www.unicef.no/mer-enn-drikkevann

 

11.7.4

b) Den demokratiske republikken Kongo, Liberia, Burundi, Niger. https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/artikler-og-publikasjoner/flertallet-av-verdens-fattigste-land-ligger-i-afrika

c) Fattigdomsgrensen i Norge er når husholdningens samlede inntekt er lavere enn 60% av medianinntekten. Ca. 10 % av lønnsmottakerne har lønn under denne grensen. Forslag til videre lesning:

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/fortsatt-fa-fattige-og-sosialt-ekskluderte-i-norge

https://forskning.no/2017/06/fattigdommen-i-norge-halveres-om-offentlige-tjenester-regnes-med/produsert-og-finansiert-av/norges-forskningsrad

https://www.nrk.no/norge/lysbakken-sa-at-98.000-barn-lever-i-fattigdom.-stemmer-det_-1.13460736

 

11.8 Forbruksvalg

11.8.1 Kortreist mat er mat som er produsert lokalt, og som gir arbeidsplasser og inntekter i nærmiljøet og der det ikke kreves mye energi og utslipp av klimagasser for å få varene til forbrukeren.

 

11.8.2

a) Ca. 100 kg per forbruker og mer fra butikker og restauranter.

 

11.8.3

a) Det er større konkurranse mellom kleskjedene, så mesteparten av klærne produseres i land der de som lager klærne får lite betalt.

c) sjekk hvor varene er laget, ikke kjøp det billigste dersom det fører til at du bare bruker plagget en gang, kjøp noe du kan bruke mage gager, og evt. kombinere med klær du allerede har.

 

11.8.4 a og c) Du kan finne ut mer her: https://www.nrk.no/emne/etisk-klesproduksjon-1.11114577

b) Klærne blir generelt produsert i land der arbeiderne får lite betalt, ofte land i Asia, f. eks. Kina, Bangladesh og Indonesia.

c) Forholdene er ofte elendige, uten trygdeordninger og med fare for både liv og helse.

d) Dette gjør at kostnadene til produksjon blir lavere for kleskjedene.

 

 

11.9 Høyt forbruk gir mye avfall

11.9.1 Et samfunn der det produseres mye og kastes mye. Mye av det som produseres er av så dårlig kvalitet at det ofte koster mindre å kjøpe nye varer enn å reparere de gamle.

 

11.9.2

a) Gjenvinning og gjenbruk reduserer avfallsmengdene. Gjenbruk reduserer behovet for å produsere nye varer. Ved gjenvinning vil ellers unyttig avfall bli gjort om til nyttige råvarer.

b) på http://loop.no/loopedia-avfallstype/plastemballasje/ kan du se hva forskjellige typer plastavfall kan bli til. Her: http://loop.no/faktaartikler/ kan du finne ut mer om gjenvinning av forskjellige typer avfall.

c) Avfallsmengden har generelt gått opp, mens det kildesorteres noe mindre enn tidligere på landsbasis: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/avfallet-oker-like-mye-som-bnp

 

11.9.3 Tall fra FN i 2015 viser at Norge hadde BNP/innbygger på 74 735 dollar. Bare Sveits og Luxembourg hadde høyere BNP i denne statistikken. https://www.fn.no/Statistikk/BNP-per-innbygger

Relative tall fra 2016 viser at Norge har 48% høyere BNP per innbygger enn gjennomsnittlig i Europa: https://www.ssb.no/ppp

 

11.9.4

a) Matrester, papir, tre og plast er noen av avfallstypene som kan brennes. Når materialet brennes, kan energien brukes til oppvarming (fjernvarmeanlegg). I tillegg slipper en store landfyllinger for dette avfallet.

b) https://snl.no/fjernvarme

 

11.9.5 «Urban mining» er å utvinne metaller (som for eksempel gull) og mineraler fra elektronisk avfall i stedet for/i tillegg til å utvinne metaller og mineraler i naturen. En liten film om emnet finner du her: https://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/DMPV73000315/22-01-2015#t=23m6s

 


 

11.10 Hvem har ansvar?

11.10.1 Nei, ikke uten økning i det globale energiforbruket andre ressurser. Dette vil føre til store miljøproblemer. Tenk over hvilke utfordringer det vil føre til dersom f. eks et land som Kina eller India skal øke energiforbruket sitt, samt kjøpe (og kaste) på lik linje med det vi gjør.

 

11.10.3

a) «Fairtrade» og «rettferdige varer» viser at bønder og produsenter av varene får en rettferdig del av det du betaler for varen. På den måten kan en som forbruker indirekte medvirke til å forbedre arbeidsforholdene i fattige land.

b) Sjokolade, kaffe, roser og mange andre varer

 

11.10.4

a) En underskrift vil gjøre at landet forplikter seg til å gjøre omlegginger f.eks. i sitt energiforbruk eller utslipp av CO2.

 

11.10.6 Økologisk fotavtrykk er et mål på menneskenes forbruk av naturressurser. Karbonfotavtrykk er et mål på hvor mye CO2 og andre klimagasser som slippes ut per person eller fra f.eks. en bedrift.

 

11.10.7 i 2017 var Eart Overshoot Day den 2. august. I 2016 var det 8. august. 2015 (13. august), 2014 (19. august), 2013 (20. august).