Fasit til kapittel 4 (2017)

Her finner du løsningsforslag og tips til løsning av oppgavene i kapittel 4.

4.1 Kosthold og helse

4.1.1 a) En matvare er næringsrik dersom den inneholder mange av de stoffene kroppen trenger. Det er ikke en direkte sammenheng mellom energi innhold og om en matvare regnes som næringsrik.

b) Hvete og ris har omtrent samme energiinnhold, men ris (naturlig) inneholder mindre av de vitaminene og mineralene vi trenger enn hvete. Det regnes derfor som bedre å spise hvete enn ris.

4.1.2  Stoffene i mat og drikke brukes til å 

  • forsyne kroppen med de stoffene den trenger
  • få byggesteiner til å vokse
  • skaffe energi til bevegelse
  • skaffe energi til å holde kroppstemperaturen oppe
  • forsyne kroppen med vann til transport av stoffer rundt om i kroppen

4.1.3 a) Det er mye sukker i bær, frukt, rein juice og melk. Tilsatt sukker finner vi mye av i matvarer som saft, brus, kaker, sjokolade og is.

b) Det er mye fett i smør, ost, rømme, bacon, nøtter, avocado, feit fisk, valnøtter.

c) Det er mye proteiner i kjøtt, linser og bønner.

4.1.6 a) Fordeler: kortreist mat, mindre utgifter til og forurensing ved transport, støtter lokale produsenter, får ferske sesongvarer …

Ulemper: Varierende kvalitetskontroll, må handle hos flere aktører for å få alle varene en trenger, vareutvalget varierer med sesongen …

4.1.8 (4.1.10) Den feite fisken inneholder umettet fett som vi trenger. Den feite maten vi bør spise mindre av er mat som inneholder mettet fett.

 

4.2 Aktivitet og helse hører sammen

4.2.1 a) Før måtte de fleste bruke kroppen ganske mye, både i arbeid og på fritiden. Nå er det fult mulig å leve et liv nesten uten å bruke kroppen.

b) Lite frisk luft, mye bruk av dataskjermer, feil belastning av kroppen, mer usunn mat …

4.2.2 Hudkreft, tarmkreft, lungekreft, kreft i munnen …

4.2.3 Vann erstatter væsketap ved trening. Vanntap senker prestasjonsevnen og aktivitetsnivået, og kan gi hodepine.

4.2.5 a) Asim har fått for lite jern.

b) Han bør spise mer av mørke bladgrønnsaker, rødt kjøtt og evt. leverpostei.

 

4.3 Hva vekten viser

4.3.1 At det er (stor) forskjell på den energimengden kroppen bruker og den energimengden som tilføres gjennom mat og drikke.

4.3.2 Sykelig overvekt er når en er så overvektig at det kan gå ut over liv og helse, og en trenger behandling.

4.3.3 For mye stillesitting og endringer i matvaner er noen årsaker til overvekt. Færre personer har med seg matpakke på skole og jobb, og det spises mer «junkfood» og drikkes brus og juice i stedet for vann.

4.3.5 Tall fra WHO (2014) Viser at 72,8% av alle amerikanske menn og 62,9% av kvinnene er å regne som overvektige (har en BMI over 25). Til sammenligning har 65,4 % av norske menn og 52,1 % av norske kvinner en BMI over 25.

4.3.6 Mosjon gir deg bedre «kondis», du orker mer og blir mer opplagt. Dersom du trener ute får du også frisk luft.

 

4.4 Slanking

4.4.1 Unge mennesker bør ha minst 60 minutter fysisk aktivitet per dag. For voksne anbefales minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med høy intensitet på den fysiske aktiviteten per uke.

4.4.2 a) Dersom en har et energiinntak som er større enn energibruken vil en ikke gå ned i vekt, selv om en trener mye. Dersom en har hatt lavt energiinntak over lenger tid, vil kroppen gå i sparemodus. Da reduseres forbrenningen av fett og sukker, muskelmassen går ned og forbrenningen går ned. Det kan også være andre årsaker til at en ikke går ned i vekt, f. eks hormonelt eller sykdomsbetinget.

b) En bør legge om kosten, tilpasse energiinntak til kroppsvekt og kroppsbygning, kanskje legge om livsstilen.

c) At en ikke går mer ned i vekt kan noen ganger være kroppen sin måte å gi beskjed om at den ikke bør gå ned i vekt. Da bør en ta disse signalene på alvor. Det er bedre å ha en sunn kropp som veier noen kilo mer enn du skulle ønske, enn en kropp som hele tiden lever på sultegrensen.

4.4.3 Når du slanker deg raskt ved å spise veldig lite, vil du få for lite næring og energi, noe som kan gå ut over humør, skolegang og sosialt liv.

4.4.4 Jojo-slanking går ut på at kroppen etter en slankekur kan ha fått lavere basalstoffskifte. Når du begynner å spise normalt igjen, vil kroppen legge på seg, og du kan risikere å veie mer enn du gjorde før slankekuren. Se for øvrig s 114.

4.4.5 

a) Regner med 3.8 g fett, 4.6 g karbohydrater og 3.3 g proteiner per 100 g. 2dL H-melk gir 557 kJ (132 kcal)

b) Regner med 1.5 g fett, 4.6 g karbohydrater og 3.9 g proteiner per 100 g. 2dL lettmelk gir 403 kJ (96 kcal)

c) Regner med 0.1 g fett, 4.6 g karbohydrat og 3.4 g proteiner per 100 g. 2dL skummet melk gir 280 kJ (67 kcal)

d) Regner ikke med at brusen inneholder proteiner eller fett. 0.5 L brus gir 1020 kJ (243 kcal)

e) Regner ikke med at juicen inneholder proteiner eller fett. 0.5 L juice gir 425 kJ (101 kcal)

f) Du får ikke energi av å drikke rent vann, men du kan bli utørst og redusere væsketap.

 

4.5 Spiseforstyrrelser

4.5.1 Snakke med personen, oppfordre til å søke hjelp, ta kontakt med lege eller annen fagperson, ikke kommentere utseende

4.5.2 De som selv har hatt problemer og kommet seg ut av dem kan gi råd til andre som nå sliter.

4.5.3 ROS = Rådgiving om spiseforstyrrelser

4.5.5 Det har blitt mer fokus på spiseforstyrrelser de siste årene, og mer vanlig å snakke om det. Samtidig har gjennomsnittsvekten til voksne nordmenn gått opp, og avstanden mellom idealene og «normalen» blitt større.

4.5.6 80 % er veldig mye. Ca. 17 % av barn i USA regnes som overvektige (obese). Viktig at barna lærer gode spisevaner og at fysisk aktivitet er nødvendig for en sunn kropp. I tillegg må det signaliseres at barna er gode nok som de er og ikke trenger å slanke seg for å ligne et forbilde i en tv-serie.

4.5.7 Invitere til aktiviteter, opptre som en venn.

4.5.8 a) Det er viktig for alle med nok næring, men når aktiviteten blir større, vil også kroppens behov for byggesteiner og energi øke.

b) Les det som står om dette på side 116 - 120. Du kan også søke etter sider på Internett som omhandler spiseforstyrrelser. NB. Vurder om sidene du finner er seriøse. Hvordan ville du selv ha satt pris på at din mor (eller far) hadde tatt opp sin bekymring?

c) Det varierer nok fra miljø til miljø. Når kropp og kroppsytelse blir viktig, øker nok også faren for spiseforstyrrelser. 

4.5.9 a og b) Nei, det virker ikke som en god ide. For mange er mat forbundet med å fortjene det en spiser (nå har jeg fortjent denne sjokoladen). Å hele tiden bli minnet på hvor mye du må trene for å forbrenne maten kan virke mot sin hensikt og øke faren for spiseforstyrrelser. En må heller ikke glemme at en trenger energi til basalstoffskiftet.

 

4.6 Kosmetikkens hemmeligheter

4.6.1 a) Kosmetikk = skjønnhetsmiddel

b) Her vil det variere fra person til person.

4.6.2 Kosmetikk skal være merket med innholdsfortegnelse, men ikke alt innhold er merket godt nok til at vi vet hva det er. Hva innebærer det f. eks når det står «inneholder parfyme»? Mange av stoffene i kosmetikkprodukter har oppdiktede navn slik at det ikke er mulig å finne bruke for eksempel kjemibøker for å kjenne igjen stoffet.

4.6.4 Figuren viser hvordan en emulgator (et stoff som gjør at fett og vann kan blandes) legger seg rundt en fettdråpe.

4.6.5 Olje og fett, løsningsmidler, emulgatorer, evt. tykningsmidler og konserveringsmiddel, parfymer, fargestoffer

4.6.6 Vaselin består av råolje.