Løsningsforslag til kapittel 3 (2017)

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til kapittel 3 (gjelder ikke hør deg selv-oppgavene).

3.1 Hovednæringsstoffer og mikronæringsstoffer

3.1.1 a) Valgt matvare Lettmelk: Inneholder 1,2% g fett, 4,5 g karbohydrater og 3,5 g proteiner per 100 g vare. Den inneholder også vann, salt og forskjellige vitaminer. Svaret ditt vil her være avhengig av hvilken matvare du har valgt.

b) Karbohydrater, fett og proteiner er hovednæringsstoffer

3.1.2 Kanskje du har spist grøt, kornblanding eller grovt brød? Kornprodukter inneholder mye karbohydrater.

3.1.3 a) Svaret her er individuelt.

b) Du får også væske gjennom maten du spiser.

 

3.2 Energi i mat

3.2.1 Du kan lese varedeklarasjonen på matvaren. Der skal det stå energiinnhold per 100 g matvare eller per porsjon av matvaren.

3.2.2 a) Lettmelk har et næringsinnhold på 180 kJ (43 kcal) per 100 g

b) Lettmelk har omtrent samme næringsinnhold som cola, så den er ikke så veldig energifattig. Lettmelk er likevel sunnere enn cola, siden melk også er en viktig kilde for proteiner og B-vitaminer. Energien i cola kommer bare fra sukker.

3.2.3 Kalorier er en gammel måleenhet. Joule er standard måleenhet for energi.

3.2.4 a) Organiske forbindelser inneholder karbon og som oftest hydrogen.

b) Vi skaffer oss organiske forbindelser gjennom maten vi spiser.

3.2.5 Fett er det mest energirike hovednæringsstoffet, med et energiinnhold på 38kJ/g. Dette er mer enn dobbelt så høyt energiinnhold som det vi har i karbohydrater eller proteiner (17kJ/g)

3.2.6 Alkohol har et energiinnhold på ca 30kJ/g. De stoffene som kalles næringsstoffer brytes ned til mellomprodukter som kroppen kan bruke før de omdannes til CO2 og vann. Alkohol omdannes i kroppen til forbindelser som er giftige for oss.

3.2.8 a) Basalstoffskiftet er den delen av stoffskiftet som skaffer energi til alle livsviktige prosesser i kroppen, dvs. den energimengden som kreves for at kroppen skal fungere uten at den er i aktivitet.

b) 7000 kJ/døgn

c) Det tallet som grunnboka oppgir på side 69, er et gjennomsnitt. Tenk etter om du kan være over eller under gjennomsnittet. Hva bestemmer det? Aktivitet, kroppsstørrelse, kjønn, alder, helsetilstand, arvelige forskjeller?

d) Vi utfører som regel flere aktiviteter daglig som krever energi. Det kan være å gå til og fra skolen med en sekk på ryggen, trene, gå i trapper osv. Dette gjør at vi trenger mer energi enn til basalstoffskiftet.

 

3.3 Cellene bruker energi

3.3.1 Se s. 71 for figur

3.3.2 Figuren viser at ATP spaltes til ADP i cellene for å få frigitt energi til celleprosesser. Hvis energi blir tilført settes ADP og en fosfatgruppe sammen til ATP

3.3.3 a) Transport, varme og bevegelse for å nevne noe. ATP trenges til alle energikrevende prosesser i kroppen.

b) Ved hard trening vil kroppen kunne trenge mye ATP.

3.3.4 a) ca. 100 kg /døgn

b) Kroppen har en ATP-reserve på ca. 40 g. Hvert ATP-molekyl brytes ned og dannes på ny ca. 2000 – 3000 ganger per dag.

 

3.4 Proteiner

3.4.1 Byggesteiner i hår, negler og muskler, enzymer, hormoner …

3.4.2 Aminosyrene er «bokstavene» som danner proteinene. Når vi kombinerer disse «bokstavene» på forskjellige måter får vi forskjellige proteiner. I tillegg er proteinene store molekyler, noe som gir enda flere kombinasjonsmuligheter. Et relativt lite protein er insulin, sammensatt av 51 aminosyrer.

3.4.3 Overskuddet av proteiner og karbohydrater i kostholdet omdannes til fett.

3.4.4 Egg, meieriprodukter, soya og andre bønner, grovt korn.

3.4.5 a) Søk på «proteinmangel», «mangelsykdommer» eller mer spesifikt «kwashiorkor». Sistnevnte er en mangelsykdom – finn ut mer om denne.

b) Mennesker som spiser lite eller ensidig, kan få proteinmangel – uansett hvilket land vedkommende bor i.

 

3.5 Karbohydrater

3.5.1 De karbohydratene du lærer om er bygget opp av en eller flere ringformede molekyler og kalles mono-, di- eller polysakkarider avhengig av hvor mange ringer som er bundet sammen.

3.5.2 Du kan spise frukt og bær, drikke juice, spise bakevarer, pasta, poteter

3.5.3 karbohydratene brukes til energi. I tillegg trenger vi kostfiber som sørger for at fordøyelsen fungerer slik den skal.

3.5.4 a) Se s. 74 for oppbyggingen til glukose

b) stivelse et sammensatt av lange kjeder av glukosemolekyler. Kjedene kan være ugreinede (amylose) eller forgreinede (amylopektin).

3.5.5 Stivelse er sammensatt av α-glukose, mens cellulose er sammensatt av β-glukose.

3.5.6 I denne oppgavene står det glukagon i 1.opplag av boka. Riktig ordlyd er glykogen. Glykogen er bygget opp av lange forgreinede kjeder av glukose (α-glukose) og er sukkerreserve i muskler og lever. Glukagon er proteinet som bryter ned glykogen.

 

3.6 Fett

3.6.1 Figuren forteller at fett, eller triglyseridene er en forbindelse (ester) mellom alkoholen glyserol og tre fettsyrer.

3.6.2 Se s. 79 og 80 i boken for struktur.

3.6.3 a) Omegafettsyrer er umettede fettsyrer. De kalles omegafettsyrer for å vise hvor i kjeden dobbeltbindingen er.

b) 3-tallet viser at den første dobbeltbindingen er på karbonatom nummer 3 fra enden av molekylet.

3.6.4 I fosfolipider er en av fettsyrene i et triglyserid byttet ut med en fosfatgruppe. Fosfolipider er byggesteiner i f. eks cellemembranen og andre membraner i cellene. Cellemembranen består av to lag fosfolipider. Fettdelen av lagene danner det indre av membranen, mens fosfatdelen danner den ytre delen. Denne oppbyggingen er viktig for bl.a. transport av stoffer inn og ut av cellene. Les med her: sml.snl.no/cellemembran

3.6.5 Fett virker beskyttende og støtdempende. Fett er også energilager.

 

3.7 Vitaminer, mineraler og sporstoffer

3.7.1 Vitaminer er mikronæringsstoffer som kroppen trenger for å fungere slik den skal. Vitaminene er organiske forbindelser.

3.7.2 Et mineral er grunnstoffer (ioner av grunnstoffer) som vi trenger i små mengder. Mineralene (og sporstoffer) inngår i mange enzymer, styrer prosesser og er viktige bestanddeler i bl.a. bein og muskler.

3.7.3 Det er ikke så mye fett i de fleste planter.

3.7.4 a) Kjøtt, grønne bladgrønnsaker, leverpostei, grovt brød

b) Vi trenger mindre enn 0,1g jern per dag, og det regnes derfor som et sporstoff

3.7.5 Melk og meieriprodukter, bønner, grønne bladgrønnsaker

3.7.6 K2 er viktig for tilføring av kalsium til skjelettet og forebygging av beinskjørhet. Les mer her: http://forskning.no/mat-og-helse-vitaminer/2015/01/vitamin-k2-beskytter-oss-nar-vi-er-syke

3.7.7 Lettmelken er tilsatt D-vitamin. D-vitamin utvikles naturlig når huden utsettes for sollys, og finnes i f. eks tran. D-vitamin er et av de vitaminene det kan være lett å få for lite av, spesielt i vintermånedene.

3.7.8 Med et variert kosthold som inkluderer feit fisk og/eller tran skal det ikke være nødvendig med tilskudd av vitaminer.

 

3.8 Vann

3.8.1 Nei

3.8.2 Noen få døgn, avhengig av temperatur og aktivitet

3.8.3 a) Tørste, kvalme, hodepine og muskelkramper er symptomer på dehydrering. I verste fall kan en bli bevisstløs og dø.

b) For lavt inntak av væske, diare, oppkast, og heteslag kan være årsaker til dehydrering.

3.8.4 Sportsdrikker inneholder ofte glukose som gir energi

 

3.9. Fordøyelse

3.9.1 Se s. 86.

3.9.2 Stor lengde gir tid til nedbryting av næringsstoffene. I tillegg er overflaten til tynntarmen ekstremt stor, noe som gir et mer effektivt næringsopptak.

3.9.3 Tarmtottene finner du i tynntarmen. De gir en stor indre overflate i tarmen og et mer effektivt opptak av næring og transport til cellene. I tarmtottene er avstanden kort fra innsiden av tarmen til de tynne blodårene som ligger rett under overflaten til tarmtottene.

3.9.4 a) Aminogruppen

b) Ammoniakken omdannes til urea som skilles ut i urinen.

3.9.5 Forskjellige enzymer krever forskjellig pH for å virke optimalt. I tillegg er lav pH (som i magesekken) bakteriedrepende.

3.9.6 Diaré, omgangssyke eller forstoppelse er vanlige sykdommer. Diaré kan skyldes bakterier fra uvaskede matvarer, omgangssyke kan til en viss grad forbygges ved hjelp av god håndhygiene. Forstoppelse kan forbygges ved å spise nok kostfiber og drikke nok vann eller annen væske.

3.9.7 a) Insulin og glukagon er hormoner som regulerer blodsukkeret.

b) De dannes i bukspyttkjertelen

c) Insulin senker blodsukkeret ved å fjerne glukose fra blodet. Glukagon bryter ned glykogen slik at det tilføres glukose til blodet.

 

3.10 Sirkulasjon i kroppen

3.10.1 Oppgavene er transport av nærings- og avfallsstoffer, transport av gasser, transport av forskjellige blodceller og antistoffer m.m. I tillegg sørger sirkulasjonssystemet for temperaturregulering.

3.10.2 Hjertet er en hul muskel som pumper blodet til lungene (lille kretsløp) eller til kroppen (store kretsløp). Hjertet er delt av skillevegger, slik at oksygenrikt blod fra lungene ikke blir blandet med oksygenfattig blod fra kroppen.

3.10.3 Hvite blodceller og antistoffer.

3.10.4 Blodlevring, at blodet størkner. Det er blodplatene og fibrinogen (et blodprotein) som har den oppgaven. Dette er viktig for at sår skal slutte å blø.

3.10.6 a) Vi finner hårrørsårene (kapillærårene) i hele kroppen. Alle cellene i kroppen er i kontakt med hårrørsårene, og de er derfor viktige for transport av stoffer til og fra cellene.

b) Arteriene er blodårene som frakter blodet fra hjertet og ut i kroppen. De har kraftige årevegger siden de må tåle stort blodtrykk når hjertet pumper. Kapillærårene er de tynneste blodårene i kroppen. De har tynne vegger. Venene kalles samleårer og transporterer blod fra kapillærårene til hjertet. Venene har klaffer som sørger for at blodet bare beveger seg en vei i årene. Venene er avhengige av musklene rundt blodårene for å transportere blodet.