Løsningsforslag til kapittel 2 (2017)

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til kapittel 2 (gjelder ikke hør deg selv-oppgavene).

 

2.1    Økologi

2.1.1 Det skjer stadig endringer i naturen. Noen er store, andre knapt merkbare. Vann gror igjen, det plantes gran, tidligere beitemarker og lynghei gror til osv.

 

2.1.2 Noen økosystemer: løvskog, et ferskvann, ei myr, lynghei, granskog osv. De kalles økosystem siden de er mer eller mindre avgrenset fra andre områder og har en bestemt artssammensetning som er forskjellig fra områdene rundt.

 

2.1.3 Gjennom jakt, fiske, turgåing, skoghogst, veibygging, boligbygging, vannkraftutbygging, utfylling, oppdyrking av nye områder og mye mer. Hva som er bra og mindre bra av disse alternativene bør dere diskutere i klassen.

 

2.1.4 Figuren viser samspillet mellom levende og ikke-levende faktorer. Sola gjør at planter kan vokse og gi næring til planteetere. Plantene har bruk for et bestemt jordsmonn med de næringssalter som er der.

 

2.1.5 Tenk på at du begynner med en plante, videre en planteeter og så en kjøtteter. I dette økosystemet har vi et vann med omgivelser. Fortell om hvem som spiser hvem og hvordan døde planter og dyr fjernes og bestanddelene i dem gjenbrukes ved hjelp av nedbryterne. Få også med at miljøet (jord, vann, sol, regn og annet) har betydning for det som skjer.

 

2.2    Økosystemene forandrer seg

2.2.1 Tenk bare på at et lite insekt eller en bakterie, når de formerer seg og blir mange nok, kan utrydde store skoger. Almesyke er et aktuelt eksempel. Det kommer av en sopp som norske almetrær ikke er tilpasset til, slik at de infiserte trærne blir syke og dør.

De siste årene har det også vært mangeoppslag i media om at det blir færre bier og andre pollinerende insekter. Dette vi kunne gi store følger for produksjon av planter som er avhengige av disse insektene for å formere seg.

 

2.2.2 Pionerplantene er avhengig av om det er en primær eller sekundær suksesjon. Ved en primær suksesjon er det som regel lav og etter hvert moser som ulgjør pionerplantene. I en sekundær suksesjon er det allerede et jordsmonn. Da kan mange typer gress og erteplanter være pionerplanter. Hønsegras er en annen plante (ikke et gress) som er veldig vanlig i grøftekanter og på åkrer. Veldig mye av det vi kaller ugras er å regne som pionerplanter.

 

2.2.4 Noen planter kalles ugras fordi de er uønsket av oss. Dersom du planter et blomsterbed, vil du ikke ha andre planter enn de du bestemmer der. Likevel vil mange andre planter dukke opp og du vil sannsynligvis prøve å fjerne dem – de er ugras. Det kan være løvetann, mjølke, engsyre, groblad, tistler osv.

 

2.2.5 Fredrik vil foreslå planter som tåler skygge, gjerne arter som triver på skogbunnen i en løvskog hvis det er en løvhekk eller arter som trives med bartrær om det er en granhekk. Dersom det er en løvhekk, vil den felle blader om vinteren og det er mer lys om våren enn ellers i året. Da kan Karianne velge å plante primula (kusymre) og forskjellige andre vårblomster.

 

2.2.6

a) Ta deg en tur ut og sjekk.

b) Det kan være at områdene brukes mindre til beite enn før, eller at det er en gammel hage som ikke blir stelt lenger? Kanskje det er et område som tidligere ble brukt til hogst, men ikke nå lenger?

c) Slippe ut dyr som sauer og geiter dersom det er gammel beitemark, rydde hagen, hogge flere trær osv.

d) Tenk selv. Dersom du eller dere ikke kommer på noe særlig, snakk med noen andre. Noen tips kan dere få som: turisme, friluftsliv, ressurser, artsmangfold ...

 

2.3    Suksesjon

2.3.1 Alle organiske forbindelser inneholder karbon, f.eks. metan CH4 eller glukose, C6H12O6. De fleste uorganiske forbindelser inneholder ikke karbon, f.eks natriumklorid NaCl eller nitrater som inneholder ionet NO3. Karbonsyre (kullsyre – H2CO3) inneholder karbon men er ikke et organisk stoff. Det samme gjelder CO2 og CO.

 

2.3.2 Planter får næring til å vokse gjennom stoffer som dannes i fotosyntesen.

 

2.3.3 Døde planter og dyr brytes ned til uorganiske forbindelser av nedbrytere. Disse uorganiske stoffene er næring for plantene og tas opp gjennom røttene. På den måten kommer stoffene tilbake til næringskjedene.

 

2.3.4 Det kan være ulike typer skog (gran, furu, barskog, lauvskog), grasslette. Ulike klimaksfaser har ofte med klimaforskjeller fra sted til sted å gjøre (se side 43 og 46).

 

2.3.5 Hogst, skogbrann, en isbre som smelter…

 

2.3.6 Se s 44 – 45

 

2.3.7

Pionerfasen: geitrams, lyng, gras, etter hvert bærplanter som bringebær

Konsolideringsfasen: brennesle, kløver, rogn og bjørk

Klimaksfasen: furu, gran, eik, bøk

 

2.3.8 Mudderet som dannes i en innsjø er organisk materiale. Høyt oppe i fjellet er det lite som gror og nedbrytingen går langsomt.

 

2.4    Populasjoner og bæreevne

2.4.1 Figuren viser hvordan populasjonsstørrelsen til forskjellige arter endre seg som resultat av suksesjon. Først har vi mye pionerplanter som smyle og geitrams. Så tar busker som bringebær over samtidig som små løvtrær kommer til. Når løvtrærne blir store nok vil de utkonkurrere bringebær. Til slutt vil det ha kommet så mye gran at løvtrærne blir nærmest utkonkurrert.

 

2.4.2

a) Dersom to arter konkurrerer om den samme maten og andre ressurser, vil den som er best tilpasset kunne utkonkurrere den andre og øke bæreevnen. Best tilpasset kan bety raskere, bedre kamuflasje, kortere yngletid osv.

b) Vi bruker kunstgjødsel for å øke mengden nytteplanter som produseres, vi har medisiner som gjør at flere overlever osv.

c) Vi bl.a. fjerner eller reduserer antallet av mange av de andre organismene vi konkurrerer med. Vi utrydder rovdyr fra beiteområder og vi fjerne ugras fra åkrene.

 

2.4.3 Flere fisker i et vann betyr mindre mat til hver av dem. Da vokser de dårligere. Og hvorfor blir det flere fisker? Kanskje er det lite fangst av fisk i dette vannet?

 

2.4.4 Figuren viser hvordan en fiskepopulasjon har utviklet seg til den når bæreevnen for populasjonen i dette vannet. Se s. 47.

 

2.5    Populasjonsstørrelse

2.5.1 Tetthetsavhengige faktorer kan påvirke fødsels- og dødstallene. Tetthetsavhengige faktorer virker inn når populasjonen er stor og individene leve tett sammen, f. eks tilgang på mat og leveområder. Smittsomme sykdommer vil også bre seg raskere om det er stor tetthet av individer.

Tetthetsuavhengig faktorer kan også påvirke. Tetthetsuavhengige faktorer er ikke avhengige av hvor tett individene lever sammen. Dette er i hovedsak abiotiske faktorer som brann, flom og tørke.

 

2.5.2 De fleste små organismer formerer seg raskt. Bakterier er nevnt på side 53. Plankton i vann og insekter som f.eks. fluer formerer seg også raskt. Av større organismer så får f.eks. mus og rotter ganske mange unger i løpet av et år. Finn ut hvor mange!

 

2.5.3 Norge har positiv befolkningsvekst. Årsaker til dette er at det fødes flere enn det som dør og at det er flere som innvandrer enn utvandrer.

Befolkningsveksten i Russland er negativ. Det fødes færre enn det dør, og levetiden for menn spesielt er betydelig lavere enn for menn i de fleste andre europeiske land.

 

2.5.4 Vi mennesker er i stadig konkurranse med andre arter, og vi utkonkurrerer dem stort sett. Vi fortrenger ulv og bjørn siden vi vil ha beiteområder for sau. Vi fisker store mengder torsk, sild og reker som ellers kunne vært mat for andre arter.

Vår største fordel er at vi har laget redskaper (våpen, fangstredskaper, båter) som gir oss en massiv fordel.

 

2.6    Modeller for populasjonsvekst

2.6.1

a) Etter en tid med eksponentiell vekst, vil den interspesifikke konkurransen kunne bli så stor at tilveksten avtar. Dette er faktorer som plassmangel, matmangel, stress, opphoping av avfallsstoffer, sykdommer og rovdyr. Populasjonsveksten går ned og populasjonsstørrelsen vil ofte stabilisere seg på et høyere nivå enn den var på tidligere.

b) Den typen vekst som S-kurven viser kalles sigmoid vekst.

 

2.6.2 Populasjonsstørrelsen kan variere med årstiden. F.eks. vil mange frøplanter ha en kort vekstperiode der det er mye av arten, visne, for så å komme tilbake neste år. Andre arter kan ha noen år der det er mange individer, og så flere år der det er få individer. En regner med svingningene har en sammenheng med tetthetsavhengige faktorer.

 

2.6.3 Vi kan ikke si noe helt sikkert ut fra bare en graf. Mulige årsaker til bestandsutviklingene: jakt, rovdyr, sykdom, klima, endringer i forplantning osv. Det samme gjelder utviklingen framover. De kan fortsette å øke, det kan blir sykliske svingninger - eller nye forhold kan føre til at bestandene minker.

 

2.6.4 Vekstkurven fram til i dag ligner en J-kurve, eller eksponentiell vekst.       Jordbruket ble tidligere drevet på en slik måte at det ikke var mat til like mange mennesker som i dag. I tillegg var det ikke tilgang på medisiner som vi nå tar som en selvfølge. Spedbarnsdødeligheten var også mye høyere enn den er i dag. På slutten av 1800-tallet til i dag har det vært en rivende utvikling i jordbruksmetoder, i medisin og med folkehelse generelt. Spedbarnsdødeligheten har gått ned og forventet levealder har gått opp. Fra i dag og mot år 2100 forventes det at veksten skal avta noe. Det ser ut som om vekstkurven begynner å ligne en S-kurve. Hele kurven kan da betraktes som en S-kurve.