Fasit kapittel 3 (2013)

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til kapittel 3.

 

 

3.1 Næringsstoffene

3.1.1 Kroppen får de næringsstoffene den trenger gjennom maten vi spiser

3.1.2 Se figur s 66

3.1.3 Se s 66 øverst

3.1.4 a) Næringsstoffene må spaltes til enklere bestanddeler før de kan transporteres rundt i kroppen og bli brukt.

b) Alle hovednæringsstoffene gir oss energi (proteiner, fett og karbohydrater). Proteiner og fett bygger også opp kroppen. Det samme gjelder endel av mineralene som f.eks. kalsium og jern.

 

3.2 Energi i mat

3.2.1 Se side 67.

3.2.2 Karbohydrater, proteiner og fett er eksempler på organiske forbindelser som vi finner i matvarer. Kroppen bruker disse som energikilde og noen av dem brukes til å bygge opp kroppen (se oppgave 3.1.4b). En fullstendig definisjon på hva organiske forbindelser finne du i ordforklaringslista bak i boka.

3.2.3 Se side 68 øverst

3.2.4 a) Se side 68 midten.

b) Tenk på mineraler... I kjøttet vil det alltid være litt rester av bein og blod. Der er det bl.a. kalsium og jern. Og så er det nok tilsatt endel salt, natriumklorid. Se om du kan finne flere aktuelle mineraler.

3.2.5 Se side 68 nederst.      

3.2.6 Fett er det mest energirike hovednæringsstoffet, med et energiinnhold på 38 kJ/g. Dette er mer enn dobbelt så høyt energinnhold som det vi har i karbohydrater eller proteiner (17kJ/g)

3.2.7 Du kan lese varedeklarasjonen på varen. Hvis energiinnholdet ikke er oppgitt for hele matvaren, kan du regne det ut dersom det er oppgitt hvor mye fett, proteiner og karbohydrater matvaren inneholder. Du kan også slå opp i en næringsmiddeltabell. På side 69 står energiinnholdet per gram for de ulike hovednæringsstoffene.

3.2.8 Se svaret over for fremgangsmåte.

3.2.9 Se s 68 og 69

3.2.10 a) Basalstoffskiftet er den delen av stoffskiftet som skaffer energi til alle livsviktige prosesser i kroppen, dvs. den energimengden som kreves for at kroppen skal fungere uten at den er i aktivitet.

b) Det tallet som grunnboka oppgir på side 69, er et gjennomsnitt. Tenk etter om du kan være over eller under gjennomsnittet. Hva bestemmer det? Aktivitet, kroppsstørrelse, kjønn, alder, helsetilstand, arvelige forskjeller?

3.2.11 a) hjerteslag, pust, temperaturregulering, fordøyelse, reparasjon, vekst

c) Noen tips: sykdom, slanking, trening, graviditet, alderdom ...

 

3.3 Cellene bruker energi

3.3.1 ATP = Adenosin Tri Phosohate (fosfat), ATP er en energibærer i kroppen.

3.3.2 Når maten vi spiser brytes ned, lagres energi fra nedbrytingen som ATP. ATP fraktes til de delene av kroppen der energien skal brukes.

3.3.3 ATP dannes som resultat av nedbrytingen av næringsstoffer. Mye av energien i næringsstoffene brukes til å produsere ATP. Energien i næringsstoffene kom opprinnelig fra solenergien som ble tatt opp gjennom fotosyntesen.

3.3.4 Figur s 70

3.3.5 Figur s 70. Når ATP spalter fra en fosfatgruppe dannes ADP som er et mindre energirikt molekyl. Energien som var i bindingen til fosfatgruppen brukes til energikrevende prosesser i kroppen. Siden det er mindre energi i ADP enn ATP, kan ATP sammenlignes med et oppladet batteri, mens ADP da blir et utladet batteri.

 

3.4 Proteiner gir energi og bygger opp kroppen

3.4.1 Se side 71

3.4.2 Se side 71.

Aminogruppen har kjemisk formel -NH2, syregruppen er –COOH.

3.4.3 Se side 72. En peptidbinding er bindingen mellom amino-enden i en aminosyre og syre-enden i en annen.

3.4.4 Se side 72. En kondensasjon er en kjemisk reaksjon der to større molekyler bindes sammen og det spaltes av et lite molekyl, ofte et vannmolekyl.

3.4.5 a) De 20 proteinene er som bokstavene i språket vårt. Ved hjelp av våre 29 norske bokstaver har vi tusenvis av ord. Ved hjelp av hvordan de 20 aminosyrer er satt i rekkefølge kan vi på samme måte lage nesten uendelig mange ulike proteiner.

b) Proteinene danner f. eks muskelfibre, er viktige i bindevev, danner antistoffer og enzymer m.m.

c) En essensiell aminosyre er en aminosyre som må tilføres gjennom maten vi spiser, side kroppen ikke er i stand til å produsere den selv.

3.4.6 Enzymer har en form som gjør at de passer til overflaten på de stoffene de skal virke på.

3.4.7 Overskuddet av proteiner og karbohydrater i kostholdet omdannes til fett.

3.4.8 Soya og andre typer bønner, egg, meieriprodukter, grovt korn.

3.4.9 a) Søk på «proteinmangel», «mangelsykdommer» eller mer spesifikt «kwashiorkor». Sistnevnte er en mangelsykdom – finn ut mer om denne.

b) Mennesker som spiser lite eller ensidig, kan få proteinmangel – uansett hvilket land vedkommende bor i.

 

 

3.5 Karbohydrater

3.5.1 Se side 73. Husk at det er tre ulike hovedtyper karbohydrater (mono- di- og polysakkarider). Få med hva som skiller disse fra hverandre i oppbygning.

3.5.2 Side 73 - eller fasit til foregående oppgave.

3.5.3 Se på tegningen i margen på side 73 eller den forenklede tegningen av glukose øverst på side 74.

3.5.4 Den kjemiske formelen til glukose er C6H12O6. Det finnes mange andre monosakkarider med samme formel. Fruktose er en av disse, galaktose er en annen.

3.5.5 Se side 73 – 74.      

3.5.6 Forklar med utgangspunkt i figuren (som er hentet fra side 74) og med dine egne ord hvordan et enzym virker.

3.5.7 Se side 75

3.5.8 Se side 75

3.5.9 a) Se figur og tekst side 75

b) I stivelse er det karbongreiner på kryss og tvers, mens i cellulose er det bare enkle tråder av karbon. Se figurer side 75.

c) I naturen er stivelse et lager av energi hos planter. Dyr har også lager av polysakkarider, men da i en annen form, glykogen. Cellulose har som hovedoppgave å holde celleveggene i plantene utspilt. De kan gjerne kalles for cellenes ytre skjelett.   

3.5.10 en finner glukose og fruktose i frukt, f. eks i druer og epler. Sukrose finner vi i nesten alle søte varer og i godterier, laktose finner vi i melk og meieriprodukter, stivelse finner vi i mel og pasta, kostfiber i grove kornprodukter og grønnsaker. Se tabell s 76.

3.5.11 Glykogen (ikke glukagon, trykkfeil i 1.opplag av boka) er et polysakkarid som produseres i dyreceller. Glykogen er bygget opp av forgreinete kjeder av glukose. Vi finner mest av dette polysakkaridet i muskelceller og i leveren. Glykogen brytes ned av hormonet glukagon når cellene trenger glukose.

3.5.12 Karbohydrater i form av stivelse er best. De er lette å fordøye, og monosakkaridene som dannes, går rett i blodet og til muskelcellene. Energitilførselen til musklene skjer jevnt, fordelt over flere timer.

 

3.6 Fett

3.6.1 Fett er en ester, en kjemisk forbindelse mellom en alkohol og en eller flere organiske syrer. Fett er en forbindelse mellom alkoholen glyserol og fettsyrer.

3.6.2 a) Alkoholer har en eller flere OH-grupper, organiske syrer har tilsvarende –COOH, se s 77.

b) Se tabellene s 77

3.6.3 a) Fettsyrene er organiske syrer med lange karbonkjeder, typisk 10 – 22 karbonatomer.

b) Mettede fettsyrer har bare enkeltbindinger mellom karbonatomene, mens umettede fettsyrer har en eller flere dobbeltbindinger i kjeden.

3.6.4 Se s 78

3.6.5 a) I mettet fett er alle fettsyrene mettede fettsyrer. I umettet fett er en eller flere av fettsyrene umettede. Mettet fett er hardt ved romtemperatur, mens umettet fett er mykt eller flytende.

b) Inntak av mye mettet fett øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

3.6.6 Se tabell s 80

3.6.7 En essensiell fettsyre er en fettsyre kroppen ikke er i stand til å lage selv, men vi må få gjennom maten vi spiser. Linolensyre (en omega-3-fettsyre) og linolsyre (omega-6) er essensielle fettsyrer.

3.6.8 Se s 80 nederst.

3.6.9 Isolasjon mot varme og kulde og beskyttelse mot støt og slag. Og så gir fettlaget oss fine kroppsformer. Tenk bare på babyer og hvordan de ser ut, runde og gode.

 

3.7 Vitaminer, mineraler og sporstoffer

3.7.1 Se side 81 – første avsnitt

3.7.2 De fleste planter inneholder mye vann og lite fett. 5.6.3

3.7.3 Se s 81, andre avsnitt.

3.7.4 Ha et variert kosthold.

3.7.5 a) Velg tre vitaminer fra tabellen på s 83

b) Søk på «skjørbuk» og «rakitt» på nettet. Begge er mangelsykdommer, knyttet til henholdsvis vitamin C og vitamin D.

3.7.6 Se i tabellen på side 83.

3.7.7 Se tabell s 83.

3.7.8 Se tabell s 83

3.7.9 Søk på Internett. Finn også ut om det er tillatt å tilsette vitamin K2 til matvarer.

 

3.8 Vann

3.8.1 a) Ca. 2/3 av kroppen består av vann, dvs. at kroppen din har et vanninnhold på mellom 60 og 70 %. Se figur side 144.

b) Se side 84

3.8.2 a) Se side 84. Kommer du på andre måter kroppen mister vann (væske) på?

b) Ca 2,5 L

3.8.3 a) Vann demper appetitten og hjelper med å forbrenne fettet i fettlagrene i kroppen.

b) Både når det er varmt og når vi bruker musklene svetter vi mer. Resten av svaret skriver du selv.

3.8.4 Se side 84. I tillegg til dette brukes vann under hydrolysen når næringsstoffer spaltes i fordøyelsen. Dersom den som trener får for lite vann kan det føre til dårlig ytelse under trening og mange får vondt i hodet etter trening.

3.8.5 Les innholdsfortegnelsen på en slik sportsdrikk. I tillegg til vann, inneholder de ofte druesukker (glukose) som tas raskt opp i blodet, samt en del salter som du mister når du svetter mye. Innholdet kan variere. Det kan være salter, druesukker, aminosyrer/proteiner, sitronsyre (smak) – og selvfølgelig mest vann.

 

3.9 Fordøyelse

3.9.1 Se side 85 og 86.

3.9.2 Se tekst side 85 - 87 og figur side 86.

3.9.3 Les gjennom sidene 85 - 86.

3.9.4 Se side 85 under avsnittet om munnen og svelget. Godt tygget mat blir bedre spaltet av enzymene i spyttet. Dessuten går den videre fordøyelsen i magesekk og tynntarm raskere, siden mer av jobben allerede er gjort i munnen.

3.9.5 Du finner flere enzymer og hvordan de virker beskrevet nederst side 97.

3.9.6 Peristaltiske bevegelser er muskelbevegelser i f. eks spiserøret som fører maten fra munn til magesekk.

3.9.7 Les teksten om disse kjertlene på side 87.

3.9.8 Tarmtotter er utposninger i tarmveggen, der det er kun et tynt cellelag som skiller tarmen fra blodårene. Her tas de spaltede næringsstoffene opp.

3.9.9 a) Se side 71. Ammoniakk (NH3) inneholder nitrogen. Det samme gjør aminosyrene siden de har aminogrupper (NH2). Ser du likheten i de kjemiske formlene?

b) Se på side 87, og/eller søk på Internett. Forslag til søkeord: Ammoniakk + lever       

3.9.10 a) Bruk figuren på side 85 dersom du står fast.

b) Noen enzymer fungerer best ved lav pH, andre ved høy pH. Lav pH kan også drepe skadelige bakterier. Finn ut mer om hvor i fordøyelseskanalen (mellom munn og endetarm) det er lav og hvor de er høy pH.

c) Tenk selv og / eller søk på Internett. Forslag til søkeord: Sykdom + fordøyelse. Søk også på de ulike de ulike organene som fordøyelsessystemet består av (magesekk, tolvfingertarm, lever osv.).        

 

3.10 Næringsstoffene transporteres til cellene

3.10.1 Hjertet, blodet og blodårene

3.10.2 Hjertet er en hul muskel som pumper blodet til lungene (lille kretsløp) eller til kroppen (store kretsløp). Hjertet er delt av skillevegger, slik at oksygenrikt blod fra lungene ikke blir blandet med oksygenfattig blod fra kroppen. Hva blodårene ”gjør” kan du lese om på side 89.

3.10.3 Se side 89-90. Finn gjerne ut mer om disse tre typene blodårer. Søk på Internett

3.10.4 Se side 88-89. Finn ut mer om dette på Internett

3.10.5 a) Antall hjerteslag, for eksempel per minutt. Det forteller oss hvor mye blod som pumpes rundt i kroppen, dvs. hvor mye stoffer som fraktes til og fra celler og organer.

b) Tenk selv. Kommer du på situasjoner der hjerter slår fortere og dermed kjenner du raskere puls?       

3.10.6 Søk på «diabetes» på internett.

3.10.7 Blodomløpet er det viktigste transportsystemet i kroppen. Lymfesystemet er et annet transportsystem som også har betydning for næringsstofftransporten. Klarer du resten selv?

3.10.8 Figuren er hentet fra side 90.