Fasit kapittel 11 (2013)

11.1 Menneskene har ansvar

11.1.1 Se side 314.

11.1.2 Se side 314 - under avsnittet om Bærekraftig bruk av ressursene på jorda.

11.1.3 Se side 314.

11.1.4 Bruk Internett og finn det siste om torskebestanden.

11.1.5 Det vil si at vi ikke skal slippe ut mer karbondioksid enn det vi fanger opp gjennom fotosyntesen og andre prosesser. I 2014 er Norge langt unna å nå disse målene i praksis.

11.1.6 se tabell side 317.

11.1.7 Det betyr at vi skal vente med å sette igang en handling til vi har undersøkt hva følgene kan bli. Men vår kunnskap er begrenset og det er fortsatt mye vi ikke vet om naturen. Føre-var-prinsippet betyr derfor også at vi skal sette igang tiltak (som reduksjon av klimagassutslippene)før vi vet om følgene av våre handlinger får negative konsekvenser.

 

11.2 Globale interessekonflikter

11.2.1 Se side 318.

11.2.2 Fra side 318 og utover finner du flere eksemper. Har du flere?

11.2.3 Vi vil kunne oppleve forandringer i klimaet og i naturen på grunn av endret drivhuseffekt og sur nedbør. I norsk natur kan arter bli utryddet, og nye arter kan komme til. Dersom økonomien i et land blir ødelagt på grunn av globale interessekonflikter, må vi kanskje hjelpe til. Konflikter mellom land kan i verste fall føre til krig. Det er sjelden bra for land i verden.

 

11.3 Global oppvarming

11.3.1 Sola har svært høy temperatur og den sender ut energirik stråling. Den mest kortbølgete og energirike strålingen absorberes i atmosfæren, mens resten overføres til jord, luft, vann og levende organismer. Alt dette sender ut langbølget stråling – varme – og en stor del av denne strålingen blir stoppet av gassene i atmosfæren. En del varmestråling reflekteres tilbake mot jorda og sørger for at gjennomsnittstemperaturen øker med 33 ºC på grunn av denne effekten. Gassene i atmosfæren fungerer derfor på samme måte som i et drivhus og denne oppvarmingseffekten kalles derfor drivhuseffekten. Les mer om dette i kapittel 9.4.

11.3.2 Se øverst side 319.

11.3.3 Se nederst side 319 og side 320.

11.3.4 Se side 319-323

11.3.5 Større klimavariasjoner slik som: … se side 321

11.3.6 Havet samler opp CO2. Les side 322.

11.3.7 Se side 322 nederst.


11.4 Biologisk mangfold

11.4.1 Med biologisk mangfold mener vi alle typer levende organismer på jorda og økosystemene de lever i.

11.4.2 Det er det ingen som ver helt nøyaktig, men litt under to millioner arter er beskrevet, men det reelle tallet må være mye høyere. Det er registrert 41 000 arter i Norge, men vi regner med at det totele tallet ligger rundt 55 000 arter.

11.4.3 Se nederst side 323 i boka.

11.4.4 Ofte ser vi ikke konsekvensene før en art er borte. Avhengigheten mellom artene i et økosystem er ofte så kompliserte at dersom en art forsvinner, kan det få følger for svært mange av artene i det samme økosystemet.

11.4.5 Diskuter dette i en gruppe eller i hele klassen. Noen tips: Lover, forbud, påbud, belønninger, straff, informasjon, undervisning, filmer, nettsider ...

11.4.6 Se side 325.

11.4.7 Se side 325. Du kan sikkert komme på flere eksempler.

11.4.8 Se side 325-326.

11.4.9 Se side 327 og søk gjerne i tillegg på ordet på Internett.

11.4.10 Tenk selv, diskuter i en gruppe eller i hele klassen. Noen momenter: Lite variasjon, andre muligheter, potensial i regnskogen, forskning, foredling ...

11.5 Vann som ressurs

11.5.1 Se side 327.

11.5.2 Se side 327, og så kan du tenke ut mer å svare selv.

11.5.3 Se side 327 og 328.

11.5.4 Se side 327-328.

11.5.5 Se side 329, i tillegg til at du tenker selv.


11.5.6 Områdene rundt Jordanelva, rundt Nilen, rundt de store elvene i Irak og i Vietnam, Kambodsja, Thailand og Laos ... Innad i mange land er selvsagt også samarbeid viktig, som langs de store elvene i Kina og Sør-Amerika.

11.5.7 De fattigste er gjerne de samme som dem som har lite eller helseskadelig vann.

11.5.8 a) Kanskje tror mange at kjøpevannet er sunnere eller bedre? Noe kjøpevann har tilsatte smaker og stoffer ellers.

b) Flaskene kan være smittebærere dersom de ikke blir rengjort. Dersom flaskene ikke blir pantet, blir de til søppel.

c) Forslag?


11.6 forbruksvalg

11.6.1 Kortreist mat er mat som er produsert lokalt, og som gir arbeidsplasser og inntekter i nærmiljøet og der det ikke kreves mye energi og utslipp av klimagasser for å få varene til forbrukeren.
11.6.2 a) Eksempel fra Stavanger: papir, organisk, restavfall og spesialavfall (rød boks) fra privathusholdninger. Plast, glass og metall på miljøstasjoner.
11.6.3 100 kg per forbruker og mer fra butikker og restauranter.
11.6.4 Klærne blir produsert i land der arbeiderne får lite betalt.
11.6.6
a) 9 øre og 40 øre
b) like mye som 750 000 biler
c) Kina, men også land som Bangladesh og Indonesia
d) Forholdene er ofte elendige, uten trygdeordninger og med fare for både liv og helse.

11.6.7 Et samfunn der det produseres mye og kastes mye. Mye av det som produseres er av så dårlig kvalitet at det ofte koster mindre å kjøpe nye varer enn å reparere de gamle.
11.6.8 Avfallsmengden per husholdning har gått opp, men det kildesorteres mer enn tidligere.
11.6.9 Kildesortert avfall brukes til å lage nye produkter (2/3) eller blir brent for å utnytte energien til oppvarming. Organisk avfall kan brukes til å lage kompost. Mye havner likevel på søppeldeponier.
11.6.10 For å redusere de skadene som avfallet fører til i miljøet, og for å spare ressurser.
11.6.11 Ingen kontroll med hvordan avfallet håndteres, kan gi miljø- og helseproblemer i mottakerlandet.
11.6.12

a) Færre aviser, reservasjon mor reklame i posten…
b) Flere elektroniske dippedutter som f. eks mobiltelefoner

11.6.13 Se tabell side 335

 

11.7 Hvem har ansvar?

11.7.1 Nei, ikke uten økning i det globale energiforbruket andre ressurser. Dette vil føre til store miljøproblemer. Tenk over hvilke utfordringer det vil føre til dersom f. eks et land som Kina eller India skal øke energiforbruket sitt, samt kjøpe (og kaste) på lik linje med det vi gjør.
11.7.2

a) 1972, Stockholm
b) En underskrift vil gjøre at landet forplikter seg til å gjøre omlegginger f.eks. i sitt energiforbruk.
c)UNEP (FNs miljøprogram)
d) EU og EØS – avtalen

11.7.3 Norsk olje – og gassproduksjon må bli mindre, og det må satses på andre, fornybare energikilder i stedet.
11.7.5 Produktene produseres på en måte som ikke går på bekostning av miljøet, eller på minst mulig måte går på bekostning av miljøet.
11.7.6 «Fairtrade» og «rettferdige varer» viser at bønder og produsenter av varene får en rettferdig del av det du betaler for varen. På den måten kan en som forbruker indirekte medvirke til å forbedre arbeidsforholdene i fattige land.