Fasit kapittel 6 (2013)

6.1.1

a-b: Se side 162-163 i boka:

I en energikilde er energien lagret slik at vi kan utnytte energien direkte eller til produksjon av en energibærer. Eksempler på energikilder er solenergi, vindenergi eller vindkraft, biomasse, naturgass.

 

En energibærer er produsert av en energikilde. Energibærere bærer eller transporterer energien dit den kan utnyttes. Eksempler på energibærere som produseres ved hjelp av energikilder er hydrogengass, bensin, diesel, andre oljeprodukter, elektrisitet, fjernvarme.

 

6.1.2

Se side 163 i boka.

 

6.1.3 og 6.1.4

Se side 163 i boka.

 

6.1.5

Se side 164 i boka.

 

6.1.6

Virkningsgraden forteller hvor stor del av den tilførte energien som blir til nyttig energi.

Virkningsgrad = nyttbar energi/ tilført energi

 

6.1.7

For:

Bra for miljøet

Lite forurensing

De miljøvennlige energikildene er fornybare

Flere grunner … ?

Mot:

Kan ha lav virkningsgrad

Vi mangler teknologi

Dyrere enn å bruke for eksempel fossile energikilder

Flere grunner …?

 

6.2.1

a – b: Se side 166-167 i boka.

 

6.2.2

a) I 2006 ble seks gasskraftverk planlagt. Tre av gasskraftverkene fikk konsesjon. Av dem ble ett gasskraftverk bygget på Kårstø i 2007.

Året etter kom gasskraftverket på Melkøya som startet produksjonen 2007/2008. Ingen av gasskraftverkene er hittil planlagt med CO2 – rensing ved driftstart. Men det ble planlagt full CO2 – rensing fra 2014 av det nye gasskraftverket på Mongstad, dette ble så utsatt til 2016. Delvis CO2 - rensing er planlagt de første driftsårene av dette gasskraftverket.

b) Bruk internett til å finne de siste oppdateringene.

 

 

6.2.3 - 6.3.5

Bruk oppslagsverk eller Internett.

 

6.2.6 

a) Olje, gass, kull

b) karbonmonoksid (CO), karbondioksid (CO2), svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx)

c) karbonmonoksid (CO) er giftig og binder seg sterkt til hemoglobinet i de røde blodcellene. Ved høy CO - konsentrasjoner kveles vi. CO2 er sammen med vanndamp i atmosfæren den viktigste drivhusgassen. SO2 – og NOx –gass danner syrer sammen med vann (de er sure oksider) og gir sur nedbør.

Søk på drivhuseffekt, gjerne på nettsteder som miljøstatus.no og forskning.no. Her finner du mye god informasjon.

6.2.7

Bakgrunnsstoff til argumentlista finner du blant annet i boka side 168–171.

 

6.2.8

varmere klima, høyere energipriser og mer bruk av varmepumper og bedre isolerte boliger har dempet energibruken i hjemmet.

 

6.2.11

Se side 168.

 

 

6.3.1 -

 


6.3.2

a) SO2 - reduksjonen skyldes bl.a. effektiv rensetiltak ved forbrenning.

b) NOx - utslippene har sunket per energibruker, men økt forbrenning gjør at NOx – utslippene fortsatt er alt for høye i Norge. Transportsektoren (båter, fly, biler) har for høye utslipp av NOx – gasser.

 

6.3.3

Se i boka på side 171.

 

6.3.5

En hybridbil veksler på å bruke en bensin eller dieselmotor og en elektrisk motor.

 

 

6.4.1 I en energikjede kan vi si at all energi (uansett form) opprinnelig kommer fra sola i vårt solsystem.

 

6.4.2

a) Watt

b) W

 

6.4.3

a) og b) Se figurer og tekst side 174 i boka.

 

6.4.4

Se figurer og tekst side 175 i boka.

 

6.4.5

Se figur og tekst side 176 i boka.

 

 

6.5.1

Grunnstoffet silisium.

 

6.5.2

a) og b) Se figurer og tekst side 177 i boka.

 

6.5.3

Se figur og tekst side 177 i boka.

 

6.5.4

a) og b) Se side 178 i boka.

 

6.5.6

I et batteri er drivstoffet lagret i batteriet i stoffer som har høy kjemisk energi. Når denne energien er oppbrukt er batteriet utladd. I en solcelle har sola som en nærmest utømmelig energikile (den er først tom om ca. 6 milliarder år). En solcelle vil derfor levere strøm så lenge solcellepanelet fungerer. Både i en solcelle og i et batteri er elektroner på vandring. I en solcelle sørger solstrålingen for elektronvandringen, mens det i et batteri er energi frigitt i redoksreaksjoner som driver elektronene.

 

6.5.7

a) Virkningsgradene er nyttbar energi dividert med tilført energi.

b) Virkningsgraden er 10–20 %.

c) Solceller har lav virkningsgrad bl.a. fordi mye av lysstrålingen har enten for lav eller for høy energi.

d) Effekten er avhengig av innstrålingen. Standard beregning av virkningsgrad tar utgangspunkt i 1000 W/m2. Dette gir en effekt på 100 – 200 W. Dette er innstråling pr. kvadratmeter når solstrålingen treffer atmosfæren. I snitt er strålingen ved havets overflate ca. 100 W/m2. Dette gir en effekt på kun 10–20 W.

 

6.6.1

Studer teksten side 181 i boka.

 

6.6.2

a) og b)Studer teksten side 181-182 i boka.

 

6.6.3, 4, 5

Studer teksten side 181-183 i boka.

 

 

6.7.1

Varme er energi som transporteres naturlig fra steder med høy temperatur til steder med lavere temperatur.

 

6.7.2

Studer teksten på side 184 i boka.

 

6.7.3

Studer teksten på side 183-184 i boka.

 

6.7.4, 6.7.5, 6.7.6

a – b: Studer teksten og figuren på side 185-186 i boka.

 

6.7.7

a) varmefaktoren er et mål på forholdet mellom den energien varmepumpa gir fra seg, og den energien vi tilfører varmepumpe.

Se side 187 i boka.

 

6.7.8

Varmefaktor = 8 000 000 W / 2 500 000 W = 8 000 kW / 2 500 kW = 3,2

 

6.7.9

a) varmefaktor = 4 betyr at varmepumpa avgir 4 ganger mer energi enn det den får tilført.

b) 6 kWh

c) 108 kWh

 

6.7.10

4 = 12 000 kWh / tilført energi

3000 kWh bruker de i året med varmepumpa.

 

10 200 kr

- 2550 kr

De sparer 7650 kroner per år.

 

 

6.8.1

Studer teksten på side 189 i boka.

 

6.8.2

Hydrogengass er svært energirik, mens fins ikke i fri form (H2) på jorda. Hydrogengass må derfor produseres og transporteres til bruker. Hydrogengass er altså en energibærer og ikke en energikilde.

 

6.8.3

Tabellen viser at hydrogengass inneholder tre ganger så mye energi pr. vektenhet enn metan, bensin og diesel.

 

6.8.4

Studer teksten på side 189-190 i boka.

 

6.8.5

a – b: studer teksten på side 189-190 i boka.

 

6.8.7

Studer teksten øverst på side 191 i boka.

 

6.8.8

Studer teksten nederst på side 191 i boka.