Løsningsforslag til kapittel 2 (2013)

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til kapittel 2.

2.1 Økologi

2.1.1 Se side 36

2.1.2 Hvis du bor i byen er det kanskje en park, en elv, et vann eller en hage der? I landlige områder finner du det meste, men forskjellig fra sted til sted; skog, myr, vann, sjø osv. Hvis du nevner skog, husk på at det er mange ulike typer skog.

2.1.3 Se side 37. Planter, dyr, sopp og mikroorganismer (som bakterier) er eksempler på levende faktorer. Jord, stein, luft lys og vann er ikke-levende. Klimaforhold som nedbør, temperatur, vind og lufttrykk er også ikke-levende faktorer.

2.1.4 Gjennom jakt, fiske, turgåing, skoghogst, veibygging, boligbygging, vannkraftutbygging, utfylling, oppdyrking… og mye mer.

2.1.5 Samspill mellom levende og ikke-levende natur, mellom uorganiske og organiske faktorer. Fotosyntesen kan også forklares ut fra denne figuren.

2.1.6 Se side 37

2.1.7

a), b) og c) er forskjellige arter. d) er eksempler på hunderaser. Begge tilhører arten hund.

2.1.8 Tenk på at du begynner med en plante, videre en planteeter og så en kjøtteter. I dette økosystemet har vi et vann med omgivelser. Fortell om hvem som spiser hvem og hvordan døde planter og dyr fjernes og bestanddelene i dem gjenbrukes ved hjelp av nedbryterne. Få også med at miljøet (jord, vann, sol, regn og annet) har betydning for det som skjer.

2.1.9 Nedbryterne lever av organiske forbindelser fra døde organismer. Disse omdannes da til uorganiske forbindelser som kan bli ny næring for planter. Dette er både bra for plantene og så er det bra for økosystemet at døde organismer forsvinner og ikke hoper seg opp. Det skulle tatt seg ut!

2.1.10 Tenkt bare på at ingenting av det som detter av trærne eller dyr og planter som dør vil forsvinne.

 

2.2 Økosystemene forandrer seg

2.2.1 Se side 38

2.2.2 Tenk bare på at et lite insekt eller en bakterie, når de formerer seg og blir mange nok, kan utrydde store skoger. Almesyke er et aktuelt eksempel. Det kommer av en sopp som norske almetrær ikke er tilpasset til, slik at de infiserte trærne blir syke og dør.

2.2.3

a) De artene som etablerer seg i et område, etter for eksempel en skogbrann eller etter at en isbre har smeltet tilbake kallers pionerarter. Eksempler: forskjellige arter lav og mose, gress, erteplanter, vassarve, hønsegras …

b) og c) Se side 39

2.2.4

a)Klimaendringene gjør at skogen vokser mer og raskere og høyere opp mot fjellet. Vi hogger mindre og vi har færre dyr på beite.

b) Skogen kan bli brensel – enten direkte eller omdannet til bensin, diesel, etanol eller pelleter. Lauvet og de tynneste greinene på mange treslag kan brukes som for (mat) til dyr. Kommer du på flere bruksområder så er det veldig bra. Bruk fantasien.

2.2.5 Det er ikke lønnsomt å drive småbruk. Tidligere var det mange som hadde små gårder med noen få dyr.

2.2.6

a) Se om du kan finne konkrete områder – gjerne i nærheten av der du bor.

b) Det kan være årsaker – som nevnt i 2.2.4.

c) Beiting, hogging, sprøyting (det siste er ikke så lurt, kanskje) …

d)Tenk selv. Dersom du eller dere ikke kommer på noe særlig, snakk med noen andre. Noen tips kan dere få som: turisme, friluftsliv, ressurser, artsmangfold ....

 

 

2.3 Suksesjon

2.3.1 I for eksempel en skog er det 1000 tonn trær. Det er biomassen av trærne i skogen. I tillegg må vi ta med massen av andre arter i skogen dersom vi vil ha tall for den samlede biomassen i det området..

2.3.2 Fotosyntesen

2.3.3 Det er plantene som er bindeleddet fra uorganiske stoffer som gasser, vann og næringssalter til næringskjedene. Plantene spises av planteetere som spises av kjøttetere osv. De siste er en enkel næringskjede. Se figur side 38.

2.3.4 Se side 41.

2.3.5 Se side 42 og 42.

2.3.6 Noen tips: jord med rester etter planter og dyr, suksesjon, frø kommer til, spiring, pionerplanter, pionerfase, konkurranse, nye arter, både dyr og planter, endrede næringsforhold, trær, klimaksfase ...

2.3.7 Se side 45, der finner du den samme figuren. Hva skjer med sammensetningen av plantearter over tid? Prøv å forklare forandringene som skjer.

2.3.8

a) Se side 43.

2.3.9 Det kan være ulike typer skog (gran, furu, barskog, lauvskog), grasslette ... Ulike klimaksfaser har ofte med klimaforskjeller fra sted til sted å gjøre (se side 43).

2.3.10 Tenk på de forskjellige artene, både planter og dyr, som kommer til, først i pionerfasen og til slutt i klimaksfasen. Først kommer ”ugraset” – som løvetann, geitrams og vassarv. Senere andre planter og lauvtrær som bjørk, rogn og selje. Til slutt får vi skikkelig skog. Vær oppmerksom på at suksesjonens forløp og klimaks avhenger av hvor i landet det skjer.

2.3.11 Se rammen side 44

 

2.4 Populasjoner og bæreevne

2.4.1

a) Begrepet bæreevne er forklart på side 44. Det er nesten umulig å bestemme bæreevnen til en art i et område, men en kan prøve å holde oversikt over hvor mange individer av arten som kan leve der over en viss tid.

b) Antallet dyr eller planter av arten det gjelder øker ikke lenger.

2.4.2 Vi bl.a. fjerner eller reduserer antallet av mange av de andre organismene vi konkurrerer med. Vi utrydder rovdyr fra beiteområder og vi fjerne ugras fra åkrene.

2.4.3

a) Tilgang på mat, plass, konkurranse fra andre arter, osv.

b) Noen forslag: årstider, værforhold, varierende konkurranse, menneskelige inngrep ...

2.4.4 Ulike faser i suksesjonen domineres ikke av de samme artene. Forklar hvordan og hvorfor artene kommer, øker, minker og eventuelt forsvinner igjen.

2.4.5 Se 2.4.2. I tillegg skriver du noe om hvordan vi også kan påvirke negativt, dvs medvirke til at populasjoner blir redusert eller til og med utryddet. Du kan komme inn på forhold som jakt, plyndring, forurensing, utbygging ...

2.4.6 Flere fisker i et vann betyr mindre mat til hver av dem. Da vokser de dårligere. Og hvorfor blir det flere fisker? Kanskje er det lite fangst av fisk i dette vannet?

2.4.7 Du kan søke på Internett hvis du vil vite mer om dette konkrete eksempelet. Ellers så kan en tenke seg at den første manetarten har spist fiskeegg eller fiskeyngel - eller kanskje har den konkurrert med fisken om næringen i havet? Den andre manetarten har nok gitt den første arten konkurranse på en eller annen måte. Kanskje betyr det at det nå er to manetarter i Svartehavet at de to artene nå begrenser bæreevnen til begge artene?

 

2.5 Faktorer som påvirker populasjonsstørrelsene

2.5.1 Innvandring, utvandring, død og fødsler (se figur s 49)

2.5.2 Det dør eller utvandrer flere individer enn det som fødes eller innvandrer.

2.5.3 Ofte er det pga. nærings- og værforhold. Konkurranse og menneskelige inngrep kan også spille inn.

2.5.4 De fleste små organismer formerer seg raskt. Bakterier er nevnt på side 47. Plankton i vann og insekter som f.eks. fluer formerer seg også raskt. Av større organismer så får f.eks. mus og rotter ganske mange unger i løpet av et år. Finn ut hvor mange!

2.5.5 Insekter som fluer, mygg, veps og sommerfugler. De forplanter seg om sommeren. De voksne dør, mens avkommet overlever som larver eller pupper. Noen voksen overlever også, dersom de finner seg et lunt skjulested for vinteren.

2.5.6 Tetthetsuavhengige faktorer er ikke avhengige av hvor tett individene lever sammen. Dette er i hovedsak abiotiske faktorer som brann, flom og tørke. Tetthetsavhengige faktorer virker inn når populasjonen er stor og individene leve tett sammen, f. eks tilgang på mat og leveområder. Smittsomme sykdommer vil også bre seg raskere om det er stor tetthet av individer.

2.5.7 Intraspesifikk konkurranse er konkurranse mellom individer av samme art, mens interspesifikk konkurranse er konkurranse mellom ulike arter.

 

2.6 Modeller for populasjonsvekst

2.6.1 Eksponentiell vekst (J-kurve), sigmoid vekst (S- kurve) og sykliske svingninger (M-kurve).

2.6.2

a) Se figur s 52.

b) Bakterier og andre encellede organismer.

2.6.3

a) Faktorer som plassmangel, matmangel, stress, opphoping av avfallsstoffer, sykdommer og rovdyr (se figur s 52).

b) Sigmoid vekst.

2.6.4

a) Populasjonsstørrelsen kan variere med årstiden. F.eks. vil mange frøplanter ha en kort vekstperiode der det er mye av arten, visne, for så å komme tilbake neste år. Andre arter kan ha noen år der det er mange individer, og så flere år der det er få individer.

b) Lemen og smågnagere, snøugle

c) En regner med svingningene har en sammenheng med tetthetsavhengige faktorer (se s 50 og 53).

d) Se figur s 54.

2.6.5 Se s 47 der bildet er hentet fra

2.6.6 Populasjonen vil få mangel på mye av det den trenger. Da vil vekstkurven bli negativ og vi får en hattekurve. På sikt kan vi få sykliske svingninger – eller populasjonen kan stabilisere seg på et nytt nivå, gjerne lavere enn før.

2.6.7 Vi kan ikke si noe helt sikkert ut fra bare en graf. Mulig årsaker til bestandsutviklingene: jakt, rovdyr, sykdom, klima, endringer i forplantning ...

Det samme gjelder utviklingen framover. De kan fortsette å øke, det kan blir sykliske svingninger - eller nye forhold kan føre til at bestandene minker.

 

2.7 Menneskenes populasjonsvekst

2.7.1

a) Jordbruket ble tidligere drevet på en slik måte at det ikke var mat til like mange mennesker som i dag. I tillegg var det ikke tilgang på medisiner som vi nå tar som en selvfølge. Spedbarnsdødeligheten var også mye høyere enn den er i dag.

b) Se side 54-56. Nevn forhold som jordbruk, husdyrhold, industri, medisin, hygiene, kunnskap, prevensjon ...

2.7.2

a)Befolkningsveksten i Norge hav vært tilnærmet lineær, mens verden generelt ser ut til å ha en eksponentiell befolkningsvekst som først de senere år der ut til å flate noe ut.

b) Mesteparten av befolkningsveksten i Norge skyldes innvandring, særlig fra andre land i Nord-Europa

2.7.3 Befolkningseksplosjon kommer av at verdens befolkning gikk fra å øke jevnt til å øke eksponentielt fra ca. 1830 (den industrielle revolusjon).

2.7.4 I utviklingsland er store barnekull en garanti for at noen vil kunne overleve og være i stand til å ta seg av foreldrene når foreldrene blir gamle. I tillegg er det ikke tilgang på prevensjon eller motstand mot prevensjon mange steder i verden. I vestlige land er det mange steder en negativ befolkningsvekst. Kvinner føder færre barn og venter lenger med å få sitt første barn.

2.7.5

a) Mangel på mat, vann og arbeid. Mye avfall, kriminalitet ...

b) Se side 57

2.7.6 Se side 56-57. Fordeler: Ressursbruken kan bli mindre, mindre behov for bl.a. skoler og arbeidsplasser. Ulemper: På sikt flere eldre i forhold til unge. Det gir mindre arbeidskraft og mindre produksjon. Boliger og skoler blir stående tomme. Det er dyrt å drive skoler med få barn.

2.7.8 Se oppgave 2.6.6 – om flere eldre og færre i arbeid. I mange norske utkantstrøk er det fare for fraflytting og nedlegging når det blir for få unge mennesker der.

a) Søk på Internett eller les i geografiboka.

b) Finn informasjon om alders- og kjønnsfordeling på ssb.no (statistisk sentralbyrå)