Løsningsforslag kapittel 8 (2013)

8.1.1
Se i boka på side 234.
8.1.2
Yoghurt, mange oster, bryggeriprodukter som øl med mer.


8.2.1
a) Ved naturlig utvalg er det naturens utfordringer som gjør at noen genetiske varianter får flest avkom som vokser opp. Ved kunstig utvalg styres prosessen av oss mennesker der vi avler opp ønskede varianter.
b) Seleksjon vil si et utvalg. De individene som er best tilpasset sine miljøforhold vil overleve og få avkom. Darwin kalte dette ’survival of the fittest’. Ved kunstig seleksjon velger vi ut egneskaper vi ønsker å foredle uavhengig av om de gjør organismen godt tilpasset.
8.2.2
Kunstig utvalg gjør det mulig å få fram ønskede varianter. Ulempen er at organismene taper noe av sin naturlige overlevingsevne og at det blir mindre genetisk variasjon.
Naturen renser bort alle mindre tilpassede varianter.
8.2.3
Hunderaser og katteraser kan få de underligste karaktertrekk. Du kan også lese på Internett f.eks. om storferasen Belgisk blå.
8.2.4
Kua gir mye mer melk enn sin stamform. Korn gir mye større avlinger en sin stamform.
8.2.5
a) GMO = genmodifisert organisme
Genmodifiserte organismer har fått endret sine arveanlegg ved direkte inngrep i cellen.
b) Se side 236 i boka.

8.3.1
Mikroorganismer produserer enzymer, antibiotika, hormoner og andre legemidler.

8.3.2
Et lite ringformet kromosom som kan klippes opp og få innført fremmede gener. Dermed kan ønskede gener overføres til en bakterie. Se i boka på side 237.

8.3.3
Se i boka på side 237 – 238.
8.4.1
Her skal det stå ”genmodifisering” og ikke ”kloning” i oppgaven. Viktige metoder for genmodifisering av planter og dyr: se i boka på side 238. Eksempler er mikroinjeksjon, bruk av virus, eller piler med DNA som skytes inn i en celle.
8.4.2
Se i boka på side 239.
8.4.4
b) Soya, bomull, oljeraps, mais.
8.4.5
Se side 240 – 241 i boka.
8.4.8
Bruk gjerne Internett eller andre kilder. Se evt. på side 243-244 i boka.

8.5.1
Kloning er å skape en genetisk kopi av en organisme.
8.5.2
Se i boka på side 241 – 243.
8.5.3
Generelt er det mye enklere å klone planter enn dyr. Planter kan for eksempel hakkes opp i små biter, og hver bit til opphav til et nytt individ. Hos dyr, som husdyr vi ønsker å avle, må ofte kloning foregå ved at man må sette genmateriale inn i en eggcelle og deretter la et foster utvikle seg.
8.5.4
Poteter klones ved at et morindivid settes i jorda, jordbær kan klones ved at planter danner utløpere.
8.5.5
Se i boka 243. Hva ville du gjort? Ville du ha klonet f.eks. et kjæledyr framfor å få et nytt? Bør man kunne velge?
8.5.6
Se i boka på side 243-244, søk gjerne også på Internett.
8.5.6-8.5.7
Se i boka side 244-245.

8.6.1
a) Ved prøverørsteknikk kan personer som har problemer med å få barn, få hjelp til befruktning ved at ubefruktede egg tas ut av eggstokken og befruktes før det blir satt inn i livmoren.
b) En teknikk der det er mulig å ta ut egg og teste dem for genetiske sykdommer og så sette inn et utvalgt ett i livmoren.
8.6.2
Bruk gjerne Internett eller andre kilder. Se på nettsiden til bioteknologinemnda:
http://www.bion.no

8.6.3
Se i boka på side 246.
a) Ved hjelp av et tynt rør tas det ut fostervann. Fostervannet inneholder celler fra fosteret.
b) Vi kan undersøke om fosteret har genetiske sykdommer, kromosomfeil eller er bærer av en alvorlig genetisk sykdom.
8.6.4
a) Stamceller er celler som ikke er spesialiserte og som kan spesialisere seg senere.
b) Se i boka på side 245–246.
8.6.5
Se f eks her:
http://www.bion.no

8.6.6
Se i boka på side 248.
8.6.7
Se i boka på side 247–248.
a) Gentester kan benyttes til å kartlegge sykdomsrisiko. Etterforskere kan teste biologiske spor.
b) Ved en DNA-testing er målet å identifisere en person. Ved diagnostisk testing leter man etter gener som øker risikoen for arvelige sykdommer.
8.6.8
Se i boka på side 247. Et DNA-fingeravtrykk kan brukes til å fastslå identiteten til en person eller slektskap mellom mennesker.
8.6.9 og 8.6.10
Se i boka på side 249. Diskuter gjerne i grupper eller i klassen. Se også:
http://www.bion.no