Løsningsforslag kapittel 7 (2013)

7.1.1 Et gen er en oppskrift på et protein
7.1.2 TTACGCGAATGCCAA
7.1.3 a) DNA er en slags stige, med stigebein og trinn. Den er vridd som en vindeltrapp (kalles helix). Grupper av tre trinn utgjør en kode for en aminosyre. Denne koden kalles en triplett.
7.1.4 Søk for eksempel på internett.
7.1.5 a) + c) Stigetrinnene på DNA kan inneholde fire ulike molekyler (nitrogenbaser). De fire er A, T, G og C.
Hydrogenbinding er en svak bindingstype som holder de to nitrogenbasene i et stigetrinn sammen. Det er tre hydrogenbindinger mellom G og C, og to mellom A og T. Disse bindingene kan lett brytes slik at DNA-et kan åpnes på langs. Dette er nødvendig både for at DNA skal kunne kopieres før celledeling, og for at DNA skal kunne avleses i forbindelse med proteinsyntesen.
7.1.6 Den genetiske koden er sammenhengen mellom triplettene på DNA og aminosyrene de koder for.


7.2 Fra gen til protein
7.2.1 Proteinsyntese betyr proteindannelse.
7.2.3 AUGCUGGACUUCAAU
7.2.4
DNA: Stigeformet, har to stigebein, trinn består av to baser, fire ulike baser: A, T, G og C. Stort molekyl som inneholder mange gener, inneholder sukkeret deoksyribose, lang levetid, fins i cellekjernen
RNA (mRNA): Består av kun ett stigebein, basene står enkeltvis, fire ulike baser: A, U, G og C. Lite molekyl som omfatter kun ett gen, inneholder sukkeret ribose, relativt kort levetid, dannes i cellekjernen, men fraktes ut i cytoplasma
7.2.5-7.2.10 Se i boka side 208-210.
7.2.7 En av triplettene gir beskjed om at ”her slutter genet”. Denne tripletten koder ikke for noen aminosyre.

7.3 Gener og kromomer
7.3.1 Et kromosom er det samme som et DNA-molekyl. Et kromosom består av en rekkefølge av gener.
7.3.2. Ca. 25 000.
7.3.3 Et kromosom tilsvarer ett DNA-molekyl. Vi har 46 kromosomer, fordelt på 23 par.
7.3.4. Vi har arvet et sett anlegg fra far og ett fra mor. Fordelen med dobbelt sett er at hvis ett gen svikter, kan det andre, tilsvarende genet (allelet) utføre oppgaven.
7.3.5 Jentene har kombinasjonen XX, mens guttene har XY.
7.3.6 Se ramme side 218.
7.3.7 SRY er genet som er årsaken til at det dannes testikler.

7.4 Cellene deler seg
7.4.1 a) En morcelle er opphavscellen som deler seg i to nye celler. Datterceller er de nye cellene vi får når en morcelle deler seg.
b) Vanlig celledeling, eller vekstdeling, betyr at en morcelle gir opphav til to identiske datterceller.
c) Reduksjonsdeling betyr dannelse av kjønnsceller med bare halvparten av kromosomene.
7.4.2 b) Forskjellen er at ved reduksjonsdeling blir arvestoffene stokket om for å gi nye kombinasjoner, samtidig med halveringen av kromosomtallet.
7.4.3 a) Kjønnet formering skjer ved at kjønnceller smelter sammen og danner et egg som senere blir til et foster eller et frø. Ved krysninger mellom to individer blir hele tiden gener kombinert på nye måter, og vi får mer variasjon. Det gjør det lettere for en populasjon å tilpasse seg endringer. Ulemper er at kjønnet formering gjør det nødvendig å finne en partner av motsatt kjønn, formeringen må lykkes, og det tar lengre tid å få avkom enn ved ukjønnet formering.
b) Ukjønnet formering foregår ved vekstdeling. Eksempler er avleggere, knoppskyting eller utløpere fra en morplante. Ukjønnet formering gir mye avkom raskt, og det er ikke nødvendig å finne en partner. Men denne formeringsmåten gir liten variasjon, og det dannes avkom som er identisk med mororganismen.
7.4.4 a) Flere identiske etterkommere. b) jordbærplanter.
7.4.5 Søsken kan bli forskjellige fordi de arver en ulik kombinasjon av foreldrenes gener. Se side 219-221 i boka.

7.5 Krysning: nedarving ved kjønnet formering
7.5.1 a) Dominante gener maskerer virkningen av recessivt gener. Et recessivt gen vil ikke komme til uttrykk når det nedarves sammen med et dominant gen. Et eksempel er T (dominant, kan rulle med tunga) og t (recessivt, kan ikke rulle med tunga).
b) Et allel er en genutgave, T og t er allelene til genet for tungerulling.
c) Fenotype er hvordan en egenskap kommer til uttrykk, f. eks. å kunne rulle med tungen. Genotypen er genkombinasjonen en person har, f. eks. TT eller Tt.
7.5.2 De er bærere av genet for hvit pelsfarge som er recessivt. (Ss x Ss), dvs. at begge foreldrene er heterozygote.
7.5.3 lik genkombinasjon er homozygot, ulik er heterozygot.
7.5.4 a) Svart b) Svart eller hvit c) Svart eller hvit
7.5.5 Mulige genkombinasjoner for svart rotte. SS eller Ss, hvit rotte: ss. Sett opp krysningsskjema for SS x ss og Ss x ss.
7.5.6 Eksempler på dominante gener: kan rulle med tunga (T), fri, tydelig øreflipp (Ø)
Eks. på recessive gener: kan ikke rulle med tunga (t), fast øreflipp (ø).
7.5.7 a) Alle barna kan rulle med tunga
b) 50 % prosent sjanse for at barna kan rulle med tunga
c) 75 % sjanse for at barna kan rulle med tunga
7.5.8 Mikkel og Mikkeline må begge ha Rr
7.5.9 og 7.5.10 se side 216 i boka

7.6 Arv og miljø
7.6.1 Kondisjon/muskelstyrke, kroppsvekt og solbrun hudfarge.
7.6.2 Arr og stråleskader
7.6.3 Se figuren på side 220.
7.6.4 a) En varig endring av et gen som datterceller arver.
b) De kan gi genetiske sykdommer/misdannelser.
7.6.5 se side 221.
7.6.6 I noen tilfeller kan mutasjonen være opphav til et gen som gir organismen bedre evne til å overleve. Mutasjoner har vørt helt avgjørnde for for utviklingen av livet på jorda.
7.6.7 En genetisk sykdom er en feil i arveanleggene. Eksempler er albinisme, cystisk fribrose, Føllings sykdom, blødersykdom, Werner syndrom, trisomi, XYY-syndrom, Downs syndrom.
7.6.8 de fleste muterte gener er recessive - altså vikende. Det normale genet i genparet som mutasjonen har oppstått i, klarer å gjøre jobben alene og kode for det proteinet organismen behøver.
7.6.9 Hvis det skjer en mutasjon i genene som styrer celledelingsaktiviteten, kan resultatet bli en kreftsvulst. Kreftcellene klarer ikke å kontrollere celledelingen, og svulsten kan vokse og spre seg. Kreftceller kan uskadeliggjøres av immunforsvaret vårt.
7.6.10 se side 225-226 i boka.