Fasit til kapittel 1 (2013)

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til oppgavene i kapittel 1.

 

1.1 Naturvitenskapen

1.1.1 Prosessen er det som skjer i selve forskningen, f.eks. metodene du bruker. Produktet er resultatet av forskningen, f.eks. økt kunnskap om skadevirkninger ved bruk av rusmidler.

1.1.2
a) En hypotese er en tenkt forklaring på et fenomen.

b) Hypoteser er viktige i naturvitenskapen, siden det er ved testing av hypoteser vi oppnår ny kunnskap.

1.1.3
a) En variabel er en størrelse vi kan forandre i et forsøk, og på den måten se hvordan den påvirker resultatet. En variabel kan f. eks. være lengden på snoren til en pendel. Andre variabler kan være temperatur eller pH.

b) En teori eller læresetning er en allment akseptert forklaring på et fenomen.

1.1.4 hypotese à undersøkelser/eksperimenter/observasjoner à resultater à analyse/tolkning à konklusjoner. Se ellers s figur 10

1.1.5 Falsifisering betyr å påvise som falsk. Dersom en ved å teste en hypotese finner ut at den ikke stemmer, er den falsifisert.

1.1.7 Forskning foregår mange steder, noen eksempler kan være ved universiteter og høyskoler eller ved forskningsinstitusjoner som NINA og NIVA, eller ved forskjellige statilige og private bedrifter.

1.1.8 De fleste områder er på en eller annen måte knyttet til moderne teknologi, naturvitenskap eller forskning .

1.1.10 Universitet eller høyskole, minst 5 år (hovedfag / mastergrad eller høyere)

1.1.11 Kravene til en vitenskapelig avhandling er strenge, mens mange forskingsrapporter ikke følger disse strenge kravene til punkt og prikke. De kan ha en åpnere form. En forskingsrapport om luftkvaliteten i Bergen trenger ikke gi seg ut for å være vitenskap i ordets strengeste forstand f.eks på grunn av få målestasjoner. En vitenskapelig avhandling om tomatens biokjemiske sammensetning følger gjerne et strengere program.

1.1.12 Basiskunnskap er den kunnskapen som regnes som sikker, uomtvistelig. Et eksempel på det er kunnskapen om at det har vært istider.

1.1.13 Biologi, kjemi, fysikk, geologi...

1.1.14 ”Bevis” stiller så strenge krav, at bare matematikken og logikken anvender ordet.

1.1.15 Gå på www.forskning.no og søk på ordet "fusk"

1.1.16
a) Kildekritikk betyr at en bør være kritisk til hvilke kilder en bruker til å innhente informasjon, at en bruker kvalitetssikrede kilder.

b) En bør sjekke hvem som står bak informasjonen, om det er skille mellom fagstoff eller reklame, når kilden ble oppdatert, om et evt. nettsted kan kontaktes og hvem som er målgruppen.

1.1.17 Finn reklamer for kosmetiske produkter og kosttilskudd, se hva som står der

 

1.2 populasjonsvekst hos gjærsopp

1.2.1
a) Gjærsoppen bruker sukker slik at det dannes karbondioksid og etanol (gjæring)

b) Sukker + oksygengass à karbondioksid + etanol

Reaksjonslikningen kan f. eks skrives som C6H12O6 + O2 à 2CO2 +2C2H5OH

(C6H12O6 er et monosakkarid).

 

1.2.2
a) Temperatur, tilgang på sukker, mengde gjær

b) Gjær trives best ved temperaturer i området ca 37˚C – 40˚C.

Sukker eller andre karbohydrater er nødvendige for danning av CO2

Har en lite gjær, vil hevingen ta lenger tid, har en mye gjær vil deigen kunne heve seg for mye.

 

1.2.4
b) En tester gjærmengden i dette forsøket.

c) Resultatet er at gjærmengden ser ut til å spille inn på hvor mye CO2 som dannes.

 

1.2.5
a) Dersom en har unøyaktige vekter, er det ikke sikkert at den innveide massen av gjær eller sukker er riktig. Dersom termometeret er unøyaktig, vil ikke temperaturen være riktig. Vannmengden kan være unøyaktig, avlesing av gassvolum kan være feil osv.

b) En kan bruke nøyaktige vekter, og bruke flere termometere samtidig. En kan la flere personer foreta samme avlesing av volum, en kan bruke målesylindere i stedet for begerglass til å måle vannmengden osv.

1.2.6 Dersom en bare varierer en faktor kan en ikke være sikker på om det bare er denne faktoren som påvirker resultatet.

1.2.7 Variabelkontroll er å variere en variabel av gangen, og holde de andre konstant.

1.2.8
a) 1. Populasjonen av gjærceller øker raskere når sukkermengden øker,

2. Populasjonsveksten er raskest dersom temperaturen er mellom 35˚C og 42˚C .

b) Tester hypotese 1 ved å variere sukkermengden og holde andre variabler konstante. Hypotese 2 testes ved å variere temperaturen.

 

 

 

1.3 Vitenskapelig usikkerhet

1.3.1 Alle måleresultater vi får kan være påvirket av måleinstrumentene, forstyrrende faktorer, feiltolkinger, for få måleresultater.

1.3.2 Sjekke apparaturen, gjenta forsøket, bruke ulik apparatur, unngå at andre faktorer påvirker forsøket.

 

1.4 Naturvitenskapen før og nå

1.4.1 Vi deler utviklingen av naturvitenskapen inn i ulike epoker etter hva som er mest karakteristisk for epokene. Det var først på 15-1600 tallet den naturvitenskapelige tenkemåten gradvis vant fram. Vi kan inndele i historiske perioder som renessansen, opplysningstiden, industrirevolusjonen, den teknologiske og digitale revolusjon.

1.4.3 Vi er nå i den digitale revolusjon, den neste fasen antas å være bioteknologiske revolusjon.

1.4.4 Renessansen bryter med Aristoteles, er mer åpen for ny kunnskap og anerkjenner menneskets fornuftsevner og evner til å finne ny kunnskap.

1.4.5 I Opplysningstiden gjør troen på vitenskapen seg gjeldende i samfunnet. Den nye tenkemåten brer seg blant den utdannede delen av befolkningen.

1.4.6 Industrirevolusjonen preges av økning i industriproduksjon på alle felter. Dette skyldes i stor grad tilgang på kull som energikilde, jern som råvare og dampmaskinen som drivkraft. Ingeniørfagene blir utviklet og tekniske høyskoler opprettes. Den teknologiske revolusjonen kjennetegnes av stadig nye tekniske innretninger som erstatter muskelkraften. Elektronikken gjør seg mer og mer gjeldende. Den digitale revolusjon kan også kalles dataalderen.

 

1.5 Tro og vitenskap i vår tid

1.5.1 Overgangen fra det geosentriske verdensbildet (jorden i sentrum) til det heliosentriske verdensbildet (solen i sentrum). Kreasjonisme mot evolusjon.

1.5.2 En modell er en forenkling som skal gjøre det lettere å forstå et fenomen. Vi kan for eksempel se på Bohs atommodell for hvordan atomer er bygget opp. Denne modellen gir ikke et virkelig bilde av hvordan atomer er bygget opp, men kan brukes til å forklare enkelte egenskaper ved dem.

1.5.3 Naturvitenskapen egner seg til f. eks å beskrive hvordan himmellegemer påvirker hverandre, oppbygging av celler, hvordan og hvorfor kjemiske reaksjoner skjer osv.

1.5.4 Slik at forskere kan forstå hverandre, uavhengig av nasjonalitet.

1.5.5 Fordi filosofien tolker mer enn bare den materielle verden, og fordi naturvitenskapens ord og utrykk tar bare for seg det som kan måles og veies.

1.5.7 Fordi følelser, kultur, bevissthet, tenking, religion, statsvitenskap, psykologi også kan komme fram til viten.