Ordforklaringer

Her finner du korte forklaringer på mange nøkkelbegreper som er brukt i Kosmos naturfag.

Nedenfor finner du en samlet liste. Under 'Se' i høyremenyen finner du ordforklaringene delt opp i flere lister.

 

Ordforklaringer A til Å

 

A: se adenin
Abiotisk faktor: se ikke-levende faktor
Absorpsjon: oppsuging; brukes om opptak av stråling, energi, partikler eller fuktighet
Absorpsjonsspekter: viser mørke linjer, et linjespekter, for bestemt bølgelengder som er absorbert av et stoff
Adenin (forkortet A): nitrogenbase som bygger opp «trinn» i DNA-molekylet
Aggregattilstand (fase): fast stoff, væske, gass og plasma
Alfastråling, -stråling: stråling av heliumkjerner. Denne kjernen består av to protoner og to nøytroner
Alkalisk løsning: en basisk løsning
Alkohol: hydrokarbon med en eller flere OH-grupper. Er også et skadelig og vanedannende rusmiddel
Aminogruppe: NH2-gruppe
Aminosyre: kjemisk forbindelse med aminogruppe (NH2) og syregruppe (COOH). Bygger opp proteiner
Ampere (A): målenheten for elektrisk strøm
Amylase: enzymsom spalter polysakkarider til di- og monosakkarider
Anode: Ved en anode foregår det en oksidasjon. I strømkilder som batterier kan for eksempel sink bli oksidert til sinkioner (Zn(s) converted/e04b96a8383f4cd65c1ffc0492a935bd2.png Zn2+(aq) + 2e)
Anoreksi (anorexia nervosa): nervøs spisevegring
Antibeitestoff: stoff som produseres i planter, og som beskytter dem mot å bli spist av dyr
Antidepressiv: legemiddel som motvirker depresjoner
Antistoff: stoff som produseres av hvite blodceller etter at fremmede mikroorganismer er kommet inn i kroppen
(aq): forkortelse for aqua (latin) = vann. NaCl (aq) viser at natriumklorid er løst i vann
Arbeid fysikken er kraft multiplisert med veg(strekning). Formel: W = F × s. Her er W (work) symbol for arbeid, F (force) er kraft, og s er strekning. Enheten er joule (J), den samme enheten som for energi
Art: individer som ofte likner på hverandre, og som har mulighet for å forplante seg med hverandre og få forplantningsdyktig avkom
Arterie: blodåre som fører blodet fra hjertet og til kroppen/lungene
Arteriosklerose (åreforkalkning): hjerte-kar-sykdom der arteriene blir harde og trange på grunn av kalk og fettstoffer som setter seg i åreveggene
Artsdatabanken: en oversikt over alle kjente arter i Norge
Atmosfære: fellesbetegnelse for gasslaget rundt en planet
Atom: den minste byggesteinen i et grunnstoff. Et atom har en kjerne av protoner og nøytroner. Elektronene har forskjellig energi og beveger seg hurtig i skall rundt kjernen
Atomkjerne: er bygd av protoner og nøytroner. Det meste av atomets masse er samlet i kjernen
Atommodell: se elektronskall
Atomnummeret:til et grunnstoff er lik tallet på protoner i kjernen

Bakgrunnsstråling: stråling fra naturlige radioaktive kilder rundt oss og fra verdensrommet
Bakterie: encellet organisme uten kjerne (har DNA i cytoplasmaet)
Balansert reaksjonslikning: reaksjonslikning der det for hvert grunnstoff (hver atomtype) er like mange atomer på hver side av pila
Basalstoffskifte: kjemiske prosesser i kroppen som er helt nødvendige for at vi skal leve
Base: et stoff som kan ta opp H+-ioner. En sterk base har stor evne til å ta opp H+-ioner. Når vi løser en base i vann, øker konsentrasjonen av OH-ioner i løsningen
Basisk løsning: har større konsentrasjon av OH-ioner enn av H3O+-ioner
Batteri: strømkilde som består av ett eller flere galvaniske elementer som er koplet sammen
Becquerel, Bq: målenhet for radioaktivitet. 1 Bq er 1 omdanning per sekund
Befolkningseksplosjon: et ord for den store befolkningsveksten verden har hatt de siste 150–200 årene
Betastråling (converted/e04b96a8383f4cd65c1ffc0492a935bd3.png-stråling): stråling av hurtige elektroner fra atomkjernen (se radioaktivitet)
Bevegelsesenergi: energien som en gjenstand, et legeme eller en partikkel har på grunn av sin bevegelse. Bevegelsesenergien er proporsjonal med massen til legemet/partikkelen, og den er proporsjonal med kvadratet av farten.
Formel: Ek = ½mv2. Bevegelsesenergi kalles også kinetisk energi
Biobrensel: er biomasse som er bearbeidet slik at den lettere kan brukes til utvinning av bioenergi. Ved, flis, briketter, pellets, kull, metanol, etanol, biodiesel og biogass er eksempler på biobrensel
Biodiversitet: artsmangfold
Bioenergi: energi som utvinnes fra biomasse
Biokjemiske reaksjoner: reaksjoner mellom organiske forbindelser i levende organismer. Enzymer styrer disse reaksjonene
Biologi: læren om den levende naturen og organismer. Biologi kommer fra gresk bios = liv, og logos = lære. Biologien blir inndelt etter gruppene som studeres, f.eks. botanikk (planter), zoologi (dyr) og mikrobiologi (mikroskopiske organismer bygd av én eller noen få celler). Systematikk, økologi, genetikk, fysiologi, evolusjonsbiologi og atferdsbiologi er eksempler på betegnelser som viser hva som blir studert i naturvitenskapen biologi
Biologisk mangfold (biomangfold): det store mangfoldet vi har innenfor arter, av ulike arter og av naturtyper
Biomasse: et vidt begrep som omfatter alt trevirke i skog, treavfall og mye avfall fra husholdninger, industri og landbruk. Brukes også om den samlede massen av alle organismene i et bestemt område
Biosfære: alle deler av jorda der det kan finnes liv
Biotisk faktor: se levende faktorer
Blodcelle: celle som er i blodet. Vi har hvite og røde blodceller og blodplater
Blodplasma: væsken som halvparten av blodet består av. Her fraktes bl.a. næringsstoffer, avfallsstoffer, blodceller og hormoner
Blodplate: blodcelle som er viktige for blodets evne til å størkne
BMI (Body Mass Index): kroppsmasseindeksen, dvs. kroppsvekt / høyde · høyde
Brenselcelle: kan lage elektrisk strøm av hydrogengass eller naturgass. Brenselet reagerer med oksygen i en redoksreaksjon. Oksygenet blir redusert. Dersom brenselet er hydrogengass, dannes det vann i reaksjonen: 2H2 (g) + O2 (g) converted/e04b96a8383f4cd65c1ffc0492a935bd4.png 2H2O (l). Reaksjon ved anoden: H2 (g) converted/e04b96a8383f4cd65c1ffc0492a935bd5.png 2H+ + 2e.
Reaksjon ved katoden: ½O2 (g) + H2 (g) converted/e04b96a8383f4cd65c1ffc0492a935bd6.png H2O (l)
Bukspyttkjertel: kjertel som ligger ved siden av magesekken. Den produserer bl.a. fordøyelsesenzymer (trypsin spalter proteiner, amylase spalter karbohydrater, lipase spalter fett) og hormoner (insulin og glukagon)
Bulimi (bulimia nervosa): spiseforstyrrelse der den som er syk, spiser mye for så å kaste opp
Bæreevne: den største populasjonen som kan leve i et område i lengre tid
Bærekraftig utvikling: vi kan utnytte ressursene på jorda, men da på en slik måte at vi ikke ødelegger for dem som kommer etter oss
Bærer: individ som har ett eller flere vikende gener i genotypen, gener som ikke kommer til uttrykk hos individet
Bølgelengde: avstanden mellom to bølgetopper i en bølgebevegelse
Bølgemodellen (stråling): en vanlig modell som brukes for elektromagnetisk stråling (EM). Den viser at mange av egenskapene til EM-strålingen kan forklares ved å se på den som bølger
Bølge: endring som brer seg ved en svingebevegelse. Hvilken bølgelengde og frekvens bølgen har, sier noe om egenskapene til bølgen

C: se cytosin
C14-datering: metode for å bestemme alderen på gjenstander og døde organismer. Metoden er ganske nøyaktig når alderen ikke er mer enn 30 000 år
Celledeling (vanlig celledeling, mitose): en morcelle gir opphav til to datterceller som er genetisk identiske med morcellen. Først dobles kromosomene, dernest deler morcellen seg i to like celler
Cellekjerne: den delen av cellen som inneholder arvestoffet, DNA
Celleånding: forbrenningsprosess der glukose (allerede litt nedbrutt) brytes ned i mitokondriene til CO2 og H2O og energi blir frigitt
Cellulose: polysakkarid (mangesukker) der glukoseenhetene danner lange kjeder (som ikke er forgreinet) som til sammen utgjør trefiber
CO2 (karbondioksid): gass som planter tar opp og bruker i fotosyntesen, og som planter og dyr avgir under forbrenningen sin
Cytosin:(forkortet C): nitrogenbase som bygger opp «trinn» i DNA-molekylet

Dampreformering: vanlig metode for framstilling av hydrogengass fra naturgass. Ved 900 °C kan følgende reaksjon skje: CH4(g) + 2H2O(g) converted/e04b96a8383f4cd65c1ffc0492a935bd7.png 4H2(g) + CO2(g)
Deponi: avfall som dekkes med jord og blir liggende der
Diabetes: sukkersyke. Samlebegrep for diabetes av type 1 og 2
Diabetes type 1: kroppen produserer ikke rette mengder insulin
Diabetes type 2: kroppen reagerer ikke som den skal på hormonet insulin
Diffusjon: et stoff transporteres passivt fra der det er høyere til der det er lavere konsentrasjon av stoffet
Dipeptid: to aminosyrer bundet sammen (ved hjelp av peptidbinding)
Disakkarid: dobbeltsukker som består av to monosakkarider
DNA: arvemolekylet, deoksyribonukleinsyre. Har form som en vridd stige (heliks). Trinnene består av baseparene A–T og G–C, mens de to stigebeina består av sukker og fosfat
Dobbeltbinding: dobbel elektronparbinding – to elektronpar som deles i elektronparbinding mellom to ikke-metallatomer.
Eksempel er oksygenmolekylet, O2: O::O
Dobbeltsukker: se disakkarid
Dopplereffekt: kortere bølgelengde når en lys- eller lydkilde beveger seg mot oss, og lengre bølgelengder når kilden beveger seg bort fra oss
Drivhuseffekt: jordatmosfæren slipper inn sollys, men absorberer varmestråling som går ut igjen fra jorda. Jorda har derfor en høyere gjennomsnittstemperatur enn den ellers ville hatt
Drivhusgass: se klimagass
Druesukker: se glukose

Eddiksyre: se etansyre
Edelgasstruktur: grunnstoffer med edelgasstruktur har en stabil elektronfordeling og reagerer nesten ikke med andre stoffer. Helium (grunnstoff nr. 2) har to elektroner i det første (er også det ytterste) elektronskallet. De andre edelgassene har åtte elektroner i det ytterste elektronskallet
Effekt: I fysikken er effekt arbeid som er utført per tidsenhet. Formel: P = W/t. P er symbolet for effekt (enheten er watt, 1 W = 1 J / 1 s), W er symbolet for arbeid eller tilført energi (enhet joule, J), og t er tid (enhet sekund, s). I elektrisitetslæren er effekten gitt ved P = U × I. Spenningen U måles i enheten volt (V), og strømmen I måles i ampere (A)
Eksitert atom: atom som har absorbert energi slik at et elektron har gått opp i et høyere energinivå
Eksponentiell vekst: veksten i en populasjon øker med en fast prosentenhet per tid. Vi får da en J-kurve
Elektrisk krets: sluttet eller sammenkoplet strømkrets slik at elektroner og/eller ioner kan vandre
Elektrisk strøm er ladninger som vandrer. Eksempler er elektroner i en ledning og ioner i en væske. Symbolet for elektrisk strøm er I, og målenheten er ampere (A)
Elektrode: elektrisk leder (ofte metall) som er i kontakt med en elektrolytt i elektrolyse eller i et galvanisk element
Elektrokjemisk spenningsrekke: en systematisk ordning av grunnstoffer i rekke etter deres evne til å gi fra seg elektroner til andre stoffer. Stoffer som lett gir fra seg elektroner – er elektropositive – står til venstre i rekken. De elektronegative står til høyre
Elektrolyse: spalting av et stoff i en vannløsning eller i ei smelte av stoffet ved hjelp av elektrisk likestrøm. Et eksempel er spalting av saltet kopperklorid løst i vann. Vi får da dannet metallet kopper og klorgass
Elektrolytt: et stoff som kan lede elektrisk strøm
Elektromagnetisk stråling: stråling (bølger) som er av samme type som lyset (radiobølger, mikrobølger, infrarød stråling (IR), synlig lys, ultrafiolett stråling (UV), røntgenstråling). Består av fotoner med varierende energimengde
Elektron: en partikkel med liten masse, om lag 1/2000 av protonmassen. Elektronet er negativt ladd, og ladningen er like stor som plussladningen til et proton (elementærladningen). Elektronene finner vi i ulike energinivåer rundt atomkjernene
Elektronegativt grunnstoff: grunnstoff som letttar opp elektroner fra andre grunnstoffer i kjemiske reaksjoner. Se elektrokjemisk spenningsrekke
Elektronpar: brukes oftest om to elektroner som binder sammen to atomer i en elektronparbinding
Elektronparbinding: binding mellom ikke-metallatomer der ett, to eller tre elektronpar kan delta i bindingen (som er felles) mellom atomene
Elektronskall: en modell (Bohrs skallmodell) for fordelingen av elektroner rundt kjernen i et atom. Elektronene i samme skall har om lag samme energinivå
Elektropositivt grunnstoff: grunnstoff som lettgir fra seg elektroner til andre grunnstoffer i kjemiske reaksjoner. Se elektrokjemisk spenningsrekke
Elementærladning: den minste elektriske ladningen – ladningen til et elektron eller et proton.
Elementærpartikler: små partikler som bygger opp atomene. De klassiske elementærpartiklene er protoner, nøytroner og elektroner
Emisjon: det å sende ut stråling
Emisjonsspekter: linjespekter som dannes når et stoff sender ut EM-stråling med bestemte bølgelengder
Empati: menneskets evne til å vise medfølelse
EM-stråling: se elektromagnetisk stråling
Emulgere (emulgator): få fettstoffer til å blande seg i vann
Energi:det som får noe til å skje.Energi kan inndeles i to hovedformer: stillingsenergi og bevegelsesenergi
Energibærer:et energirikt stoff som er produsert av en energikilde eller en annen energibærer, og som kan transportere energien fram til en bruker. Inndeles i primære og sekundære energibærere
Energikilde: alle energikilder (varme, stråling, kjemisk energi, vindenergi o.a.) kan brukes til energiutnytting direkte eller til å produsere energibærere
Energikvalitet: betegnelse for hvor lett energien kan utnyttes. Energi med høy kvalitet (f.eks. elektrisk strøm) kan lett utnyttes, energi med lav kvalitet (f.eks. varme) er vanskeligere å utnytte
Energilov: 1. lov: Energi kan ikke bli borte eller oppstå, men bare gå over til andre former. 2. lov: I en energiovergang går energien over til en energiform med lavere energikvalitet
Enkeltbinding: ett elektronpar som deles i en elektronparbinding mellom to ikke-metallatomer. Eksempel er hydrogengass, H2: H:H
Enkeltsukker: se monosakkarid
Enverdig alkohol: alkohol med én OH-gruppe
Enzym: protein som hjelper til med å få kjemiske prosesser i organismene til å gå
Erosjon: vind og vann bryter ned jordsmonn og fjell og frakter løsmaterialet vekk
Essensiell fettsyre: fettsyre kroppen ikke kan danne selv, og som vi er avhengige av å få gjennom kosten
Ester: forbindelse mellom en alkohol og en organisk syre. Fett er en ester
Etanol: daglignavn på alkoholen vi finner i bl.a. øl og vin. Formel C2H5OH
Etansyre: kalles også eddiksyre. Organisk syre, formel CH2COOH

Falsifisere: påvise at en hypotese eller teori erfalsk eller feilaktig
Fenotype: individets egenskaper, bestemt i samspillet mellom genotypen og miljøet
Fett: en ester som er dannet av alkoholen glyserol (propantriol) og forskjellige fettsyrer
Fettsyre: organisk syre med lange karbonkjeder, byggestein i fettmolekylet
Fisjon: deling av en atomkjerne
Flerumettet fettsyre: fettsyre med mer enn én dobbeltbinding – eller med en eller flere trippelbindinger – i karbonkjeden
Forbrenning: brukes om reaksjoner mellom stoffer og oksygen. Reaksjonsproduktene er oksider
Forbruker: planteetere og kjøttetere i næringskjedene
Fordampe: det som skjer når en væske går fra væskefase til gassfase
Fordøyelse: alt som skjer med maten fra vi spiser den til stoffene kroppen ikke trenger, kommer ut igjen
Fornybar energikilde: energikilde som ikke tappes ut ved bruk. Eksempler på det er sollys og jordvarme
Forsking: en systematisk metode for å skaffe fram ny kunnskap. Den bygger på gjentatte undersøkelser, observasjoner og eksperimenter
Fossilt brensel: brensel av hydrokarboner, som naturgass, olje, gass og kull
Foton: den minste enheten i partikkelmodellen for lyset. Energien til et foton er gitt ved E = h × f, der f er frekvensen til lyset og h er planckkonstanten
Fotosyntese: prosess i de grønne plantedelene der H2O og CO2 blir omdannet til glukose ved hjelp av sollys. Glukose er en energirik forbindelse
Frekvens: tallet på hele svingninger per tidsenhet i en svingebevegelse. Vanligvis måler vi svingninger per sekund, 1 s–1 = 1 Hz (hertz)
Fruktose (fruktsukker): et monosakkarid som fins i frukt og bær
Funksjonell gruppe: kjemisk gruppe som karakteriserer et organisk molekyl
Fusjon: sammensmelting av atomkjerner til tyngre grunnstoffer
Fysikk (fra gresk physikos = naturlig og physis = natur): vitenskap om naturen og universet, elementære byggesteiner og de grunnleggende kreftene som virker
Føre-var-prinsippet: vi venter med å gjøre noe, eller venter med å la være å gjøre noe, til vi vet sikkert hva følgene kan bli

(g): forkorting for gass, brukes etter en kjemisk formel for å vise at det er en gass. Eksempel: O2 (g)
G: se guanin
Galvanisk element: en spenningskilde (strømkilde) som består av to forskjellige elektroder og en elektrolytt
Gammastråling, γ-stråling: elektromagnetisk stråling som sendes ut fra atomkjernene i noen radioaktive grunnstoffer. Gammastrålingen har kortere bølgelengder enn røntgenstråling, og hvert foton er svært energirikt
Gen: en del av et DNA-molekyl som er oppskriften på et protein
Genetisk kode: måten DNA-molekylet lagrer informasjon på i form av tripletter
Genmodifisering: se genspleising
Genotype: individets genutgaver; sammensetningen av gener
Genspleising: inngrep i genotypen for å sette inn nye gener, endre gener eller fjerne gener
Genteknologi: alle tekniske inngrep i genotypen for å endre den
Gentesting: metoder for å finne disposisjoner for arvelige sykdommer eller for å identifisere en person
Gjenbruk: gjenstander brukes om igjen
Gjenvinning: avfall blir samlet inn og brukes til å lage nye produkter
Global interessekonflikt: enkelte land gjør noe som er til skade for mange andre land
Glukagon: hormon fra bukspyttkjertelen som får blodsukkernivået til å stige
Glukose: (C6H12O6) det viktigste monosakkaridet i naturen. Dette monosakkaridet bygger opp cellulose og stivelse
Glykogen: polysakkarid som brukes som energilager i leveren
Glyserol: se propantriol
Glysin: den enkleste aminosyra; aminoeddiksyre = aminoetansyre
GMO = genmodifisert organisme. Organisme som har fått endret arvestoffet sitt ved genteknologi
Grunnstoff: stoff der alle atomene har samme antall protoner i kjernen (se isotop)
Grunnvann: vannet som fyller porene og sprekkene i berggrunnen under oss
Gruppe: loddrett kolonne i periodesystemet. Består av grunnstoffer med samme antall elektroner i det ytterste elektronskallet
Guanin: (forkortet G) nitrogenbase som bygger opp «trinn» i DNA-molekylet

Halveringstid for et radioaktivt stoff er den tida det tar før halvparten av stoffet er omdannet
Hattekurve: en hatteformet vekstkurve som viser en populasjon som først øker positivt eksponentielt, så avtar veksten, den slutter å øke, og til slutt minker populasjonen negativt eksponentielt
Heliosentrisk verdensbilde:plasserer sola (helios) i sentrum og at planetene går i bestemte baner rundt sola
Hjerte- og karsykdommer: samlebegrep for sykdommer som rammer hjertet og/eller blodårene
Hormon: kjemisk stoff som produseres et sted i kroppen, fraktes med blodet og påvirker celler et annet sted
Hovednæringsstoff = makronæringsstoff: fett, karbohydrater og proteiner
Hvit blodcelle: celle som er sentral i immunforsvaret, kroppens forsvar mot sykdommer
Hydrogenbinding:binding mellom hydrogen i ett molekyl og et elektronegativt atom i et annet molekyl. I DNA holdes basene i «trinnene» sammen av hydrogenbindinger
Hydrogenkarbonat: (HCO3) utskilles fra bukspyttkjerten til tolvfingertarmen, der det skal nøytralisere tarminnholdet som kommer fra magesekken
Hydrokarbon: organisk forbindelse som består av hydrogen og karbon
Hydrolyse: kjemisk prosess der vann bindes, f.eks. når proteiner spaltes
Hypotese: en antagelse som forsøker å forklare et naturfenomen, og som settes på prøve
Hårrørsåre = kapillær. Blodåre med vegger som er bare ett cellelag tykke. I hårrørsårene foregår transport av næringsstoffer og avfallsstoffer mellom blodet og cellene

Ikke-fornybare energikilder: jorda har en begrenset mengde av disse. Eksempler er olje, gass, kull og kjerneenergi
Ikke-levende faktorer (abiotiske faktorer): jord, luft, vann, temperatur, vind, pH, mineraler m.m. i økosystemene
Immunforsvar: kroppens forsvar mot sykdomsframkallende mikroorganismer
Individ: en enkelt organisme
Infeksjon: en sykdomsframkallende mikroorganisme formerer seg på eller i oss
Infrarød stråling (IR-stråling): elektromagnetisk stråling med bølgelengder som er større enn bølgelengden i det synlige lyset
Insulin: hormon fra bukspyttkjertelen som får blodsukkernivået til å synke
Interspesifikk konkuranse: konkurranse mellom individer fra ulike arter
Intraspesifikk konkurranse: konkurranse mellom individer av samme art
Ion: atom eller atomgruppe som er blitt ladd ved at det/den har fått eller mistet ett eller flere elektroner
Ionebinding: kjemisk binding mellom ioner med positive og negative ladninger. Ionene holdes sammen av elektrostatiske krefter og danner salter. Eksempel: NaCl
Isotop: isotopenav et grunnstoff er atomer som har samme antall protoner, men forskjellig antall nøytroner

J-kurve: J-formet kurve som viser eksponentiell vekst
Joule: enhet for energi

Kalori: gammel enhet for energi. 1 kalori = 4,2 J (joule)
Kapillær: se hårrørsåre
Karbohydrat: en gruppe hovednæringsstoffer, deles i mono-, di- og polysakkarider
Karbonmonoksid: CO, giftig, oppstår ved ufullstendig forbrenning. Tobakksrøyk inneholder CO
Karbonsyre (= kullsyre): dannes når CO2 løses i vann
Katode: ved en katode foregår det en reduksjon. I strømkilder som for eksempel brenselceller kan oksygengass (O2) bli redusert og bundet sammen med H+-ioner (protoner) til vann, H2O. Reaksjon: O2(g) + 4H+(aq)+ 4econverted/babfe08ca5a6759aaeb87fdf42015386.png 2H2O (l)
KFK-gass: klorfluorkarbongass. Dette er organiske forbindelser som har vært brukt i isolasjonsmaterialer og i kjøleanlegg. Gassene bryter ned ozonlaget
Kinetisk energi:se bevegelsesenergi
Kjemi: læren om stoffene og deres egenskaper og hvordan de reagerer
Kjemisk forbindelse: består av to eller flere atomer fra forskjellige grunnstoffer som har reagert med hverandre
Kjernesammensmelting: se fusjon
Kjernespalting: se fisjon
Kjønnet formering: tilfeldige arveanlegg fra et hunnindivid smelter sammen med tilfeldige arveanlegg fra et hannindivid, og det blir dermed dannet en ny genetisk sammensetning for avkommet
Klima: gjennomsnittsvær i en periode
Klimagass: gass som er med på å øke drivhuseffekten. De to viktigste er H2O og CO2
Klimaksfase: den siste fasen i en suksesjon
Klimakssamfunn: stabilt dyre- og plantesamfunn i et område
Kloning: det dannes et datterindivid som er genetisk identisk med morindividet
Klorfluorkarboner: se KFK-gass
KMI (= BMI): norsk betegnelse for kroppsmasseindeks. Se BMI
Knoppskyting: naturens egen form for kloning, f.eks. i form av utløpere som danner selvstendige individer
Kodon: kodeenheten i DNA-molekylet. Består av tre nitrogenbaser (en kombinasjon av A, T, G, C). Kalles også triplett. Til hvert kodon hører en bestemt aminosyre
Kompostering: matavfall brytes ned og blir til jord
Kondensasjon: en kjemisk prosess der vann frigjøres, f.eks. når aminosyrer bindes sammen til proteiner
Kondensere:en gass som går over fra gassform til væskeform, kondenserer
Konsument: se forbruker
Konvensjon: en internasjonal avtale som svært mange land skriver under på
Kosmisk stråling:gammastråling og elektrisk ladde partikler med høy energi og fart nesten som lyset, som kommer fra verdensrommet og inn mot jordas atmosfære. Partiklene er stort sett elektroner, protoner og noen lette atomkjerner
Kostfiber: cellulose i maten, viktig for fordøyelsen
Kostsirkel: er en måte å dele matvarene inn i grupper på
Kreft: sykdom som skyldes ukontrollert cellevekst eller celledeling
Kromosom: i kromosomet er DNA-tråden kveilet opp på proteiner under celledelingen. Betegnelsen kromosom brukes også om den enkelte DNA-tråden i sin fulle lengde, den som består av ulike deler som svarer til genene. Mennesket har 46 slike DNA-tråder/kromosomer
Kulepinnemodell: bygges av molekylbyggesett og viser hvordan atomer bindes sammen i molekyler
Kullos (karbonmonoksid, CO): en fargeløs, luktfri og dødelig giftig gass som oppstår under ufullstendig forbrenning
Kulturlandskap: et naturlandskap påvirket av mennesker
Kunstig utvalg: at vi mennesker påvirker organismene i utviklingen ved at vi velger ut hvilke individer som får forplante seg videre

(l): står for liquidus (latin) og betyr «i væskeform». H2O (l) viser at vannet er i væskeform
Ladning: fysisk størrelse som enten er positiv eller negativ. Den minste ladningen er elementærladningen, som er lik ladningen til et proton eller et elektron
Laktose = melkesukker: monosakkarid som fins i melk
Levende faktorer (biotiske faktorer): planter, dyr, nedbrytere i økosystemene
Lever: den største kjertelen i kroppen. Leveren har en rekke oppgaver som rensing av blodet, regulering av aminosyrer og glukose til kroppen og lagring av vitaminer og glykogen
Linjespekter: emisjons- eller absorpsjonsspekter som dannes når et stoff sender ut eller absorberer EM-stråling
Lipase: enzym i tynntarmen som spalter fett
Livsstilssykdom: sykdom som kommer av livsstilen, særlig i rike land

Magesaft: produseres av kjertler i magesekkveggen og består av vann, fordøyelsesenzymer, saltsyre og slim
Makronæringsstoff: se hovednæringsstoff
Mangesukker: se polysakkarid
Maursyre: se metansyre
Meiose: se reduksjonsdeling
Melkesukker: se laktose
Mesosfære: den delen av atmosfæren som er mellom 50 km og 80 km over jordoverflaten
Metanol (tresprit): alkohol med formelen CH3OH
Metansyre (maursyre): organisk syre med formelen HCOOH
Mettet fett: fett med bare mettede fettsyrer
Mettet fettsyre: fettsyre med bare enkeltbindinger
Mikronæringsstoff: stoff som kroppen vår trenger i små mengder
Mikroorganisme: bakterier, sopp og andre encellede organismer. Virus blir vanligvis også regnet med
Mineral: uorganisk salt, ofte kalt næringssalt, som løser seg i vann. Det er derfor mulig for planterøttene å ta opp mineraler fra vannet i jordsmonnet og for dyr å ta opp mineraler fra maten de spiser. Kalsium-, jern- og kaliumioner er viktige mineraler
Mitose: se celledeling
M-kurve: kurve som viser en populasjon med svingninger i antallet. Se også sykliske populasjonssvingninger
Molekyl: kjemisk forbindelse bygd av atomer (ikke-metaller) som holdes sammen av elektronparbindinger
Monosakkarid: enkeltsukker, slik som glukose og fruktose. Har gjerne formelen C6H12O6
Mutasjon: forandring i arvestoffet

Nanometer (nm): 1 nm = 10–9m
Naturgass: hydrokarboner i gassform (ca. 85 % er metan, CH4) som utvinnes ved boring i jordskorpa, eller som produseres ved nedbryting av organisk materiale
Naturlig utvalg: naturen velger selv hvilke individer som skal formere seg / overleve
Naturvitenskap:vitenskapene astronomi, biologi, fysikk, geologi og kjemi. Hver av disse vitenskapene kan ha en egen inndeling, f.eks. biokjemi, organisk kjemi, genetikk, fysiologi og astrofysikk
Naturvitenskapelig metode: metode som legger vekt på systematiske og gjentatte målinger og testinger
Nedbryter: organisme som lever av å bryte ned døde planter og dyr
Nikotin: giftstoff i tobakk som virker på nervesystemet. Sterkt vanedannende
Nitrogenoksid: kjemisk forbindelse mellom nitrogen og oksygen (se NOx)
Nordlys: EM-stråling som skyldes kollisjoner mellom partiklene i solvinden og molekyler i atmosfæren
NOx: felles skrivemåte for alle nitrogenoksider, f.eks. NO, NO2 og N2O
Nukleoner (kjernelegemer): fellesnavn for protoner og nøytroner
Næringskjede: en kjede av organismer som næringsstoffer og energi går gjennom ved at det ene leddet er mat for det neste leddet
Næringsmiddel = matvare
Næringsnett: oversikt over hvem som spiser hvem i et økosystem
Næringssalt: uorganiske stoffer (ioner) som plantene trenger (se mineraler)
Næringsstoff: karbohydrat, proteiner og fett er de viktigste. Se hovednæringsstoff
Nøytron: kjernepartikkel som ikke har ladning (nøytral). Nøytronet har om lag samme masse som et proton. Nøytroner og protoner kalles nukleoner

Ohms lov: U = R × I. I en sluttet strømkrets er spenningen (U) over en leder (målt mellom to punkter) proporsjonal med strømmen (I). R er symbol for resistans.
Oksidasjon: skjer når et stoff gir fra seg elektroner, f.eks. Mg → Mg2+ + 2e (se reduksjon)
Oktettregelen: se åtteregelen
Omega-3-fettsyre: fettsyre med første dobbeltbinding etter 3. karbonatom
Omega-6-fettsyre: fettsyre med første dobbeltbinding etter 6. karbonatom
Organisk forbindelse: de fleste kjemiske forbindelser som inneholder både karbon og hydrogen. Organiske forbindelser er energirike
Organisk syre: syre med utgangspunkt i et organisk stoff. Har molekylgruppen –COOH
Organisme: et levende vesen
Organsystem: organer i kroppen som samarbeider, f.eks. fordøyelsessystemet
Ortoreksi: spiseforstyrrelse der en er sykelig opptatt av å leve sunt
Osmose: diffusjon av vann gjennom en halvt gjennomtrengelig membran (semipermeabel)
Overspising: spiseforstyrrelse der spisingen er kommet ut av kontroll
Ozon: molekyl som består av tre oksygenatomer, O3
Ozonlaget: absorberer UV-stråling og hindrer sterk innstråling av det mest energirike UV-lyset

Parameter: bl.a. en variabel (en verdi vi varierer) i vitenskapelige forsøk
Partikkelmodellen: modell som prøver å forklare lysets egenskaper ved å si at det består av partikler, fotoner. Energien til et foton er gitt ved E = h · f. I formelen er f frekvensen til lyset og h er planckkonstanten
Partikkelstråling:stråling av partikler som alfa- og betapartikler, protoner, nøytroner og elektroner
PEM-celle:en av de vanligste brenselcelletypene
Pepsin: enzym som spalter proteiner til aminosyrer i magesekken
Peptidbinding: bindingen mellom aminosyrene i proteinene
Periode: vannrett rekke i periodesystemet
Periodesystemet: systematisk ordning av alle grunnstoffene i grupper og perioder
pH: mål for surhetsgrad. pH 7 = nøytralt, over 7 er basisk, og under 7 er surt
Pionerarter: de første artene som etablerer seg i et nytt område
Pionerfase: den første fasen i en suksesjon
Planteforedling: metode der de beste arvelige variantene i en bestand plukkes ut og krysses med hverandre. Når dette gjøres gjennom flere plantegenerasjoner, vil ønskede egenskaper bli sterkere i de nye bestandene
Plasma: en fase (aggregattilstand) der elementærpartiklene ikke er organisert i atomer.
Polypeptid: aminosyrer bundet sammen i en lang kjede
Polysakkarid: mangesukker. Inneholder flere enheter glukose slik som i stivelse og cellulose
Populasjon: individer av en art som lever i et bestemt område
Populasjonsvekst: populasjonenes størrelse er i stadig endring på grunn av fødsel og død, inn- og utvandring
Potensiell energi: se stillingsenergi
Primærbatteri: ikke-oppladbart batteri
Primær energibærer: produsert ved hjelp av en energikilde. Eksempel: elektrisk strøm
Primærsuksesjon: suksesjon i et område der det ikke tidligere har levd noe
Produsent: plantene produserer og lagrer organiske stoffer av uorganiske stoffer ved hjelp av fotosyntese
Protein: består av aminosyrer. Byggestein i vev og celler eller enzymer i organismer
Proton: kjernepartikkel som er positivt ladd. Protonet har om lag samme masse som et nøytron. Protoner og nøytroner kalles nukleoner

Radioaktiv stråling: stråling som skyldes kjemiske omdanninger i atomkjernene. Strålingen fra radioaktive kilder kan være α-partikler (alfa), som er heliumkjerner, β-partikler (beta), som er hurtige elektroner som sendes ut fra kjernen, eller γ-stråling (gamma), som er elektromagnetisk stråling der fotonene har høy energi
Radioaktivitet: brukes om grunnstoffer der ustabile atomer sender ut stråling fra kjernen. Se alfa-, beta- og gammastråling
Radiobølger: elektromagnetisk stråling med bølgelengder fra ca. 0,5 m til svært lange bølgelengder
Reaksjonslikning: likning som viser hvilke stoffer som reagerer, og hvilke stoffer som dannes (reaksjonsprodukter). Vi bruker kjemiske symboler for grunnstoffene i de kjemiske formlene i likningen
Recessivt: se vikende gen
Redoksreaksjon: kjemisk reaksjon der ett eller flere stoffer blir oksidert og ett eller flere andre stoffer blir redusert
Reduksjon: skjer når et stoff tar opp elektroner, f.eks. Cl + e converted/cefc70741a720cd2f0670b5656bffd48.png Cl (se oksidasjon)
Reduksjonsdeling (meiose): en type celledeling der kromosomtallet blir halvert slik at det bare foreligger én utgave av hvert kromosom. Vanligvis i samband med dannelsen av kjønnsceller
Resistans: forholdet mellom spenningen (U) og strømmen (I) gjennom en leder eller en motstand i en strømkrets. R = U/I.Målenheten for resistans er ohm, Ω
Rettlinjet vekst: veksten i en populasjon øker med et fast antall individer per tid. Kurven blir en rett linje
Ribosom: celleorganell (del av cellen) i cytoplasmaet som har som oppgave å produsere proteiner
RNA: en kopi av det ene stigebeinet i DNA-molekylet. RNA har altså ikke to, men bare ett stigebein, og inneholder basen uracil (U) i stedet for tymin (T). Ribosomer leser av RNA-tråden og bygger proteinet tråden inneholder oppskriften på
Rød blodcelle: celle i blodet som frakter oksygen fra lungene og til cellene i kroppen
Rødlista: oversikt over sjeldne og truede arter i Norge
Røntgenstråling: energirik, kortbølget stråling med bølgelengde fra 10 nm til 0,001 nm
Rørsukker: et disakkarid som utvinnes av sukkerrør

(s): står for solidus (latin) og betyr ‘i fast form’. NaCl (s) betyr at natriumkloridet er i fast form
Sakkarose: se sukrose
Salt: kjemisk forbindelse med ionebinding
Samfunn: alle organismer i et område danner til sammen et samfunn
Sekundærbatteri: oppladbart batteri
Sekundær energibærer: produsert ved hjelp av en primær energibærer. Eksempel: hydrogengass produsert av elektrisk strøm
Sekundærsuksesjon: suksesjon i et område som allerede har hatt et dyre- og planteliv
Sigmoid kurve, sigmoid vekst: se S-kurve
Skallmodell: se elektronskall
S-kurve: S-formet kurve som viser en populasjon som vokser raskt, og så avtar veksten gradvis og stabiliserer seg på et nivå
Solcelle: produserer elektrisk strøm ved hjelp av energien i sollyset. Elektroner blir slått løs, eksitert i et lag av solcellen, og tvinges til å gå gjennom en elektrisk leder og så tilbake til solcellen
Solvind: partikkelvind – hovedsakelig elektroner, protoner og lette atomkjerner fra sola
Spiseforstyrrelse: en forstyrret måte å tenke og oppføre seg på når det gjelder forholdet til mat, vekt og sin egen kropp
Sporstoff: er stoffer i maten vi trenger mindre enn 100 mg av per dag
Stamcelle: celle som ennå ikke er ferdig spesialisert, men som har evnen til å utvikle seg til ønskede celletyper
Stillingsenergi: energien som en gjenstand har på grunn av sin stilling i forhold til et valgt nullpunkt på jordoverflaten. Ep = mgh
Stivelse: et polysakkarid (mangesukker) som er opplagsnæring i mange planter. Fins i korn- og potetprodukter
Stoffskifte: kjemiske prosesser i en organisme som er nødvendige for vekst og vedlikehold og for å skaffe energi til alle livsprosessene
Stratosfæren: den delen av atmosfæren som er mellom 15 km og 50 km over jordoverflaten. I stratosfæren finner vi den største konsentrasjonen av ozon, som demper innstrålingen av UV-stråler
Strøm: se elektrisk strøm
Sukkersyke: se diabetes
Sukrose: vanlig bordsukker. Dette er et disakkarid (dobbeltsukker) der byggeenhetene er glukose og fruktose
Suksesjon: en endring i plante- og dyrelivet over tid mot et stabilt klimakssamfunn
Sur nedbør: regnvann som er blitt surt på grunn av reaksjon med svovel- og nitrogengasser. Sur nedbør har gjerne pH < 6
Surhetsgrad: se pH
Svartelista: oversikt over nye arter i Norge som kan true de artene som allerede er her
Svoveloksid: SO2, og svoveltrioksid, SO3
Syklisk populasjonssvingning: kurven til en populasjon som endrer seg mer eller mindre regelmessig
Syregruppe: COOH – som fins i alle organiske syrer og i aminosyrer

T: se tymin
Tettshetsavhengig faktor: faktor som påvirker bestandsstørrelsen, og som er avhengig av hvor mange individer det er i bestanden. F.eks. plassmangel, sykdom og stress
Temperatur: vi måler temperatur etter celsius- eller kelvinskalaen. Når bevegelsesenergien til partiklene i en gjenstand blir mindre, synker temperaturen
Teori: en forklaring på en sammenheng i naturen. En teori er blitt testet på mange forskjellige måter uten at den er blitt motbevist
Tettshetsauvhengige faktorer: faktorer der bestandens størrelse ikke har betydning, som temperatur og værforhold ellers
Transfett: fett der fettsyrer er kunstig herdet, dvs. gjort mettet
Treverdig alkohol: alkohol med tre OH-grupper, f.eks. glyserol = propantriol
Triplett: se kodon
Trippelbinding: trippel elektronparbinding – tre elektronpar som deles i elektronparbinding slik som i nitrogengass, N2: N:::N
Troposfæren: de første 15 km av atmosfæren over jordoverflaten
Trypsin: enzym som spalter proteiner i tynntarmen
Tymin (forkortet T): nitrogenbase som bygger opp «trinn» i DNA-molekylet

Ukjønnet formering: vanlig celledeling, knoppskyting og kloning er ukjønnet formering
Ultrafiolett stråling: elektromagnetisk stråling med bølgelengde under 400 nm. UV-A = ca. 320–400 nm, UV-B = 290–320 nm, UV-C = 100–290 nm
Umettet fett: fett med en eller flere dobbelt- eller trippelbindinger mellom C-atomene i fettsyrene som fettet er bygd opp av
Umettet fettsyre: fettsyre med en eller flere dobbeltbindinger mellom C-atomene
Uorganisk stoff: det motsatte av organiske stoffer. Se organiske forbindelser
Uracil (forkortet U): nitrogenbase som er med å bygge opp RNA-molekylene sammen med adenin, cytosin og guanin. Er lik tymin i oppbygning
Urfolk: folkeslag som bodde i et område før moderne landegrenser ble trukket opp
UV-stråling: se ultrafiolett stråling

Vanlig celledeling: en morcelle gir opphav til to genetisk identiske datterceller
Varedeklarasjon: viser hva et produkt inneholder og/eller er laget av
Variabelkontroll: systematisk regulering og variering av en og en parameter i vitenskapelige forsøk
Varmefaktor: brukes om brøkforholdet mellom energien (varmen) som blir avgitt, og energien som blir tilført en varmepumpe
Varmepumpe: et apparat som pumper varme fra et sted med lav temperatur til et sted med høyere temperatur
Varmestråling: se infrarød stråling
Vene: blodåre som fører blod fra lunger og kropp og til hjertet
Vikende gen: gen som ikke kommer til uttrykk i fenotypen fordi det overskygges av et dominerende gen
Virkningsgrad: forholdet mellom den energien vi tilfører, og nytteenergien vi får ut av et apparat
Virveldyr: dyr med ryggrad, som oss mennesker
Vitamin: mikronæringsstoff som regulerer mange viktige prosesser i kroppen
Volt (V): målenheten for elektrisk spenning

Watt (W): målenheten for effekt.

Ytterelektroner: elektronene i det ytterste elektronskallet hos et atom

Økologi: læren om samspillet i naturen mellom det levende og det ikke-levende
Økosystem: selvforsynt og avgrenset område i naturen
Økoturisme: turisme der målet er at det ikke skal bli noen negativ påvirkning på naturen eller kulturen på stedet en reiser til

Åreforkalkning: se arteriosklerose
Åtteregelen (oktettregelen): regel som sier at atomer og ioner er mest stabile når de har åtte elektroner i det ytterste skallet (edelgasstruktur)