Ordforklaringer O til Å

Ohms lov: U = R × I. I en sluttet strømkrets er spenningen (U) over en leder (målt mellom to punkter) proporsjonal med strømmen (I). R er symbol for resistans.
Oksidasjon: skjer når et stoff gir fra seg elektroner, f.eks. Mg → Mg2+ + 2e (se reduksjon)
Oktettregelen: se åtteregelen
Omega-3-fettsyre: fettsyre med første dobbeltbinding etter 3. karbonatom
Omega-6-fettsyre: fettsyre med første dobbeltbinding etter 6. karbonatom
Organisk forbindelse: de fleste kjemiske forbindelser som inneholder både karbon og hydrogen. Organiske forbindelser er energirike
Organisk syre: syre med utgangspunkt i et organisk stoff. Har molekylgruppen –COOH
Organisme: et levende vesen
Organsystem: organer i kroppen som samarbeider, f.eks. fordøyelsessystemet
Ortoreksi: spiseforstyrrelse der en er sykelig opptatt av å leve sunt
Osmose: diffusjon av vann gjennom en halvt gjennomtrengelig membran (semipermeabel)
Overspising: spiseforstyrrelse der spisingen er kommet ut av kontroll
Ozon: molekyl som består av tre oksygenatomer, O3
Ozonlaget: absorberer UV-stråling og hindrer sterk innstråling av det mest energirike UV-lyset
 
Parameter: bl.a. en variabel (en verdi vi varierer) i vitenskapelige forsøk
Partikkelmodellen: modell som prøver å forklare lysets egenskaper ved å si at det består av partikler, fotoner. Energien til et foton er gitt ved E = h · f. I formelen er f frekvensen til lyset og h er planckkonstanten
Partikkelstråling:stråling av partikler som alfa- og betapartikler, protoner, nøytroner og elektroner
PEM-celle:en av de vanligste brenselcelletypene
Pepsin: enzym som spalter proteiner til aminosyrer i magesekken
Peptidbinding: bindingen mellom aminosyrene i proteinene
Periode: vannrett rekke i periodesystemet
Periodesystemet: systematisk ordning av alle grunnstoffene i grupper og perioder
pH: mål for surhetsgrad. pH 7 = nøytralt, over 7 er basisk, og under 7 er surt
Pionerarter: de første artene som etablerer seg i et nytt område
Pionerfase: den første fasen i en suksesjon
Planteforedling: metode der de beste arvelige variantene i en bestand plukkes ut og krysses med hverandre. Når dette gjøres gjennom flere plantegenerasjoner, vil ønskede egenskaper bli sterkere i de nye bestandene
Plasma: en fase (aggregattilstand) der elementærpartiklene ikke er organisert i atomer.
Polypeptid: aminosyrer bundet sammen i en lang kjede
Polysakkarid: mangesukker. Inneholder flere enheter glukose slik som i stivelse og cellulose
Populasjon: individer av en art som lever i et bestemt område
Populasjonsvekst: populasjonenes størrelse er i stadig endring på grunn av fødsel og død, inn- og utvandring
Potensiell energi: se stillingsenergi
Primærbatteri: ikke-oppladbart batteri
Primær energibærer: produsert ved hjelp av en energikilde. Eksempel: elektrisk strøm
Primærsuksesjon: suksesjon i et område der det ikke tidligere har levd noe
Produsent: plantene produserer og lagrer organiske stoffer av uorganiske stoffer ved hjelp av fotosyntese
Protein: består av aminosyrer. Byggestein i vev og celler eller enzymer i organismer
Proton: kjernepartikkel som er positivt ladd. Protonet har om lag samme masse som et nøytron. Protoner og nøytroner kalles nukleoner
 
Radioaktiv stråling: stråling som skyldes kjemiske omdanninger i atomkjernene. Strålingen fra radioaktive kilder kan være α-partikler (alfa), som er heliumkjerner, β-partikler (beta), som er hurtige elektroner som sendes ut fra kjernen, eller γ-stråling (gamma), som er elektromagnetisk stråling der fotonene har høy energi
Radioaktivitet: brukes om grunnstoffer der ustabile atomer sender ut stråling fra kjernen. Se alfa-, beta- og gammastråling
Radiobølger: elektromagnetisk stråling med bølgelengder fra ca. 0,5 m til svært lange bølgelengder
Reaksjonslikning: likning som viser hvilke stoffer som reagerer, og hvilke stoffer som dannes (reaksjonsprodukter). Vi bruker kjemiske symboler for grunnstoffene i de kjemiske formlene i likningen
Recessivt: se vikende gen
Redoksreaksjon: kjemisk reaksjon der ett eller flere stoffer blir oksidert og ett eller flere andre stoffer blir redusert
Reduksjon: skjer når et stoff tar opp elektroner, f.eks. Cl + e converted/cefc70741a720cd2f0670b5656bffd48.png Cl (se oksidasjon)
Reduksjonsdeling (meiose): en type celledeling der kromosomtallet blir halvert slik at det bare foreligger én utgave av hvert kromosom. Vanligvis i samband med dannelsen av kjønnsceller
Resistans: forholdet mellom spenningen (U) og strømmen (I) gjennom en leder eller en motstand i en strømkrets. R = U/I.Målenheten for resistans er ohm, Ω
Rettlinjet vekst: veksten i en populasjon øker med et fast antall individer per tid. Kurven blir en rett linje
Ribosom: celleorganell (del av cellen) i cytoplasmaet som har som oppgave å produsere proteiner
RNA: en kopi av det ene stigebeinet i DNA-molekylet. RNA har altså ikke to, men bare ett stigebein, og inneholder basen uracil (U) i stedet for tymin (T). Ribosomer leser av RNA-tråden og bygger proteinet tråden inneholder oppskriften på
Rød blodcelle: celle i blodet som frakter oksygen fra lungene og til cellene i kroppen
Rødlista: oversikt over sjeldne og truede arter i Norge
Røntgenstråling: energirik, kortbølget stråling med bølgelengde fra 10 nm til 0,001 nm
Rørsukker: et disakkarid som utvinnes av sukkerrør
 
(s): står for solidus (latin) og betyr ‘i fast form’. NaCl (s) betyr at natriumkloridet er i fast form
Sakkarose: se sukrose
Salt: kjemisk forbindelse med ionebinding
Samfunn: alle organismer i et område danner til sammen et samfunn
Sekundærbatteri: oppladbart batteri
Sekundær energibærer: produsert ved hjelp av en primær energibærer. Eksempel: hydrogengass produsert av elektrisk strøm
Sekundærsuksesjon: suksesjon i et område som allerede har hatt et dyre- og planteliv
Sigmoid kurve, sigmoid vekst: se S-kurve
Skallmodell: se elektronskall
S-kurve: S-formet kurve som viser en populasjon som vokser raskt, og så avtar veksten gradvis og stabiliserer seg på et nivå
Solcelle: produserer elektrisk strøm ved hjelp av energien i sollyset. Elektroner blir slått løs, eksitert i et lag av solcellen, og tvinges til å gå gjennom en elektrisk leder og så tilbake til solcellen
Solvind: partikkelvind – hovedsakelig elektroner, protoner og lette atomkjerner fra sola
Spiseforstyrrelse: en forstyrret måte å tenke og oppføre seg på når det gjelder forholdet til mat, vekt og sin egen kropp
Sporstoff: er stoffer i maten vi trenger mindre enn 100 mg av per dag
Stamcelle: celle som ennå ikke er ferdig spesialisert, men som har evnen til å utvikle seg til ønskede celletyper
Stillingsenergi: energien som en gjenstand har på grunn av sin stilling i forhold til et valgt nullpunkt på jordoverflaten. Ep = mgh
Stivelse: et polysakkarid (mangesukker) som er opplagsnæring i mange planter. Fins i korn- og potetprodukter
Stoffskifte: kjemiske prosesser i en organisme som er nødvendige for vekst og vedlikehold og for å skaffe energi til alle livsprosessene
Stratosfæren: den delen av atmosfæren som er mellom 15 km og 50 km over jordoverflaten. I stratosfæren finner vi den største konsentrasjonen av ozon, som demper innstrålingen av UV-stråler
Strøm: se elektrisk strøm
Sukkersyke: se diabetes
Sukrose: vanlig bordsukker. Dette er et disakkarid (dobbeltsukker) der byggeenhetene er glukose og fruktose
Suksesjon: en endring i plante- og dyrelivet over tid mot et stabilt klimakssamfunn
Sur nedbør: regnvann som er blitt surt på grunn av reaksjon med svovel- og nitrogengasser. Sur nedbør har gjerne pH < 6
Surhetsgrad: se pH
Svartelista: oversikt over nye arter i Norge som kan true de artene som allerede er her
Svoveloksid: SO2, og svoveltrioksid, SO3
Syklisk populasjonssvingning: kurven til en populasjon som endrer seg mer eller mindre regelmessig
Syregruppe: COOH – som fins i alle organiske syrer og i aminosyrer
 
T: se tymin
Tettshetsavhengig faktor: faktor som påvirker bestandsstørrelsen, og som er avhengig av hvor mange individer det er i bestanden. F.eks. plassmangel, sykdom og stress
Temperatur: vi måler temperatur etter celsius- eller kelvinskalaen. Når bevegelsesenergien til partiklene i en gjenstand blir mindre, synker temperaturen
Teori: en forklaring på en sammenheng i naturen. En teori er blitt testet på mange forskjellige måter uten at den er blitt motbevist
Tettshetsauvhengige faktorer: faktorer der bestandens størrelse ikke har betydning, som temperatur og værforhold ellers
Transfett: fett der fettsyrer er kunstig herdet, dvs. gjort mettet
Treverdig alkohol: alkohol med tre OH-grupper, f.eks. glyserol = propantriol
Triplett: se kodon
Trippelbinding: trippel elektronparbinding – tre elektronpar som deles i elektronparbinding slik som i nitrogengass, N2: N:::N
Troposfæren: de første 15 km av atmosfæren over jordoverflaten
Trypsin: enzym som spalter proteiner i tynntarmen
Tymin (forkortet T): nitrogenbase som bygger opp «trinn» i DNA-molekylet
 
Ukjønnet formering: vanlig celledeling, knoppskyting og kloning er ukjønnet formering
Ultrafiolett stråling: elektromagnetisk stråling med bølgelengde under 400 nm. UV-A = ca. 320–400 nm, UV-B = 290–320 nm, UV-C = 100–290 nm
Umettet fett: fett med en eller flere dobbelt- eller trippelbindinger mellom C-atomene i fettsyrene som fettet er bygd opp av
Umettet fettsyre: fettsyre med en eller flere dobbeltbindinger mellom C-atomene
Uorganisk stoff: det motsatte av organiske stoffer. Se organiske forbindelser
Uracil (forkortet U): nitrogenbase som er med å bygge opp RNA-molekylene sammen med adenin, cytosin og guanin. Er lik tymin i oppbygning
Urfolk: folkeslag som bodde i et område før moderne landegrenser ble trukket opp
UV-stråling: se ultrafiolett stråling
 
Vanlig celledeling: en morcelle gir opphav til to genetisk identiske datterceller
Varedeklarasjon: viser hva et produkt inneholder og/eller er laget av
Variabelkontroll: systematisk regulering og variering av en og en parameter i vitenskapelige forsøk
Varmefaktor: brukes om brøkforholdet mellom energien (varmen) som blir avgitt, og energien som blir tilført en varmepumpe
Varmepumpe: et apparat som pumper varme fra et sted med lav temperatur til et sted med høyere temperatur
Varmestråling: se infrarød stråling
Vene: blodåre som fører blod fra lunger og kropp og til hjertet
Vikende gen: gen som ikke kommer til uttrykk i fenotypen fordi det overskygges av et dominerende gen
Virkningsgrad: forholdet mellom den energien vi tilfører, og nytteenergien vi får ut av et apparat
Virveldyr: dyr med ryggrad, som oss mennesker
Vitamin: mikronæringsstoff som regulerer mange viktige prosesser i kroppen
Volt (V): målenheten for elektrisk spenning
 
Watt (W): målenheten for effekt.
 
Ytterelektroner: elektronene i det ytterste elektronskallet hos et atom
 
Økologi: læren om samspillet i naturen mellom det levende og det ikke-levende
Økosystem: selvforsynt og avgrenset område i naturen
Økoturisme: turisme der målet er at det ikke skal bli noen negativ påvirkning på naturen eller kulturen på stedet en reiser til
 
Åreforkalkning: se arteriosklerose
Åtteregelen (oktettregelen): regel som sier at atomer og ioner er mest stabile når de har åtte elektroner i det ytterste skallet (edelgasstruktur)