Ordforklaringer H til N

Halveringstid for et radioaktivt stoff er den tida det tar før halvparten av stoffet er omdannet
Hattekurve: en hatteformet vekstkurve som viser en populasjon som først øker positivt eksponentielt, så avtar veksten, den slutter å øke, og til slutt minker populasjonen negativt eksponentielt
Heliosentrisk verdensbilde:plasserer sola (helios) i sentrum og at planetene går i bestemte baner rundt sola
Hjerte- og karsykdommer: samlebegrep for sykdommer som rammer hjertet og/eller blodårene
Hormon: kjemisk stoff som produseres et sted i kroppen, fraktes med blodet og påvirker celler et annet sted
Hovednæringsstoff = makronæringsstoff: fett, karbohydrater og proteiner
Hvit blodcelle: celle som er sentral i immunforsvaret, kroppens forsvar mot sykdommer
Hydrogenbinding:binding mellom hydrogen i ett molekyl og et elektronegativt atom i et annet molekyl. I DNA holdes basene i «trinnene» sammen av hydrogenbindinger
Hydrogenkarbonat: (HCO3) utskilles fra bukspyttkjerten til tolvfingertarmen, der det skal nøytralisere tarminnholdet som kommer fra magesekken
Hydrokarbon: organisk forbindelse som består av hydrogen og karbon
Hydrolyse: kjemisk prosess der vann bindes, f.eks. når proteiner spaltes
Hypotese: en antagelse som forsøker å forklare et naturfenomen, og som settes på prøve
Hårrørsåre = kapillær. Blodåre med vegger som er bare ett cellelag tykke. I hårrørsårene foregår transport av næringsstoffer og avfallsstoffer mellom blodet og cellene
 
Ikke-fornybare energikilder: jorda har en begrenset mengde av disse. Eksempler er olje, gass, kull og kjerneenergi
Ikke-levende faktorer (abiotiske faktorer): jord, luft, vann, temperatur, vind, pH, mineraler m.m. i økosystemene
Immunforsvar: kroppens forsvar mot sykdomsframkallende mikroorganismer
Individ: en enkelt organisme
Infeksjon: en sykdomsframkallende mikroorganisme formerer seg på eller i oss
Infrarød stråling (IR-stråling): elektromagnetisk stråling med bølgelengder som er større enn bølgelengden i det synlige lyset
Insulin: hormon fra bukspyttkjertelen som får blodsukkernivået til å synke
Interspesifikk konkuranse: konkurranse mellom individer fra ulike arter
Intraspesifikk konkurranse: konkurranse mellom individer av samme art
Ion: atom eller atomgruppe som er blitt ladd ved at det/den har fått eller mistet ett eller flere elektroner
Ionebinding: kjemisk binding mellom ioner med positive og negative ladninger. Ionene holdes sammen av elektrostatiske krefter og danner salter. Eksempel: NaCl
Isotop: isotopenav et grunnstoff er atomer som har samme antall protoner, men forskjellig antall nøytroner
 
J-kurve: J-formet kurve som viser eksponentiell vekst
Joule: enhet for energi
 
Kalori: gammel enhet for energi. 1 kalori = 4,2 J (joule)
Kapillær: se hårrørsåre
Karbohydrat: en gruppe hovednæringsstoffer, deles i mono-, di- og polysakkarider
Karbonmonoksid: CO, giftig, oppstår ved ufullstendig forbrenning. Tobakksrøyk inneholder CO
Karbonsyre (= kullsyre): dannes når CO2 løses i vann
Katode: ved en katode foregår det en reduksjon. I strømkilder som for eksempel brenselceller kan oksygengass (O2) bli redusert og bundet sammen med H+-ioner (protoner) til vann, H2O. Reaksjon: O2(g) + 4H+(aq)+ 4econverted/babfe08ca5a6759aaeb87fdf42015386.png 2H2O (l)
KFK-gass: klorfluorkarbongass. Dette er organiske forbindelser som har vært brukt i isolasjonsmaterialer og i kjøleanlegg. Gassene bryter ned ozonlaget
Kinetisk energi:se bevegelsesenergi
Kjemi: læren om stoffene og deres egenskaper og hvordan de reagerer
Kjemisk forbindelse: består av to eller flere atomer fra forskjellige grunnstoffer som har reagert med hverandre
Kjernesammensmelting: se fusjon
Kjernespalting: se fisjon
Kjønnet formering: tilfeldige arveanlegg fra et hunnindivid smelter sammen med tilfeldige arveanlegg fra et hannindivid, og det blir dermed dannet en ny genetisk sammensetning for avkommet
Klima: gjennomsnittsvær i en periode
Klimagass: gass som er med på å øke drivhuseffekten. De to viktigste er H2O og CO2
Klimaksfase: den siste fasen i en suksesjon
Klimakssamfunn: stabilt dyre- og plantesamfunn i et område
Kloning: det dannes et datterindivid som er genetisk identisk med morindividet
Klorfluorkarboner: se KFK-gass
KMI (= BMI): norsk betegnelse for kroppsmasseindeks. Se BMI
Knoppskyting: naturens egen form for kloning, f.eks. i form av utløpere som danner selvstendige individer
Kodon: kodeenheten i DNA-molekylet. Består av tre nitrogenbaser (en kombinasjon av A, T, G, C). Kalles også triplett. Til hvert kodon hører en bestemt aminosyre
Kompostering: matavfall brytes ned og blir til jord
Kondensasjon: en kjemisk prosess der vann frigjøres, f.eks. når aminosyrer bindes sammen til proteiner
Kondensere:en gass som går over fra gassform til væskeform, kondenserer
Konsument: se forbruker
Konvensjon: en internasjonal avtale som svært mange land skriver under på
Kosmisk stråling:gammastråling og elektrisk ladde partikler med høy energi og fart nesten som lyset, som kommer fra verdensrommet og inn mot jordas atmosfære. Partiklene er stort sett elektroner, protoner og noen lette atomkjerner
Kostfiber: cellulose i maten, viktig for fordøyelsen
Kostsirkel: er en måte å dele matvarene inn i grupper på
Kreft: sykdom som skyldes ukontrollert cellevekst eller celledeling
Kromosom: i kromosomet er DNA-tråden kveilet opp på proteiner under celledelingen. Betegnelsen kromosom brukes også om den enkelte DNA-tråden i sin fulle lengde, den som består av ulike deler som svarer til genene. Mennesket har 46 slike DNA-tråder/kromosomer
Kulepinnemodell: bygges av molekylbyggesett og viser hvordan atomer bindes sammen i molekyler
Kullos (karbonmonoksid, CO): en fargeløs, luktfri og dødelig giftig gass som oppstår under ufullstendig forbrenning
Kulturlandskap: et naturlandskap påvirket av mennesker
Kunstig utvalg: at vi mennesker påvirker organismene i utviklingen ved at vi velger ut hvilke individer som får forplante seg videre
 
(l): står for liquidus (latin) og betyr «i væskeform». H2O (l) viser at vannet er i væskeform
Ladning: fysisk størrelse som enten er positiv eller negativ. Den minste ladningen er elementærladningen, som er lik ladningen til et proton eller et elektron
Laktose = melkesukker: monosakkarid som fins i melk
Levende faktorer (biotiske faktorer): planter, dyr, nedbrytere i økosystemene
Lever: den største kjertelen i kroppen. Leveren har en rekke oppgaver som rensing av blodet, regulering av aminosyrer og glukose til kroppen og lagring av vitaminer og glykogen
Linjespekter: emisjons- eller absorpsjonsspekter som dannes når et stoff sender ut eller absorberer EM-stråling
Lipase: enzym i tynntarmen som spalter fett
Livsstilssykdom: sykdom som kommer av livsstilen, særlig i rike land
 
Magesaft: produseres av kjertler i magesekkveggen og består av vann, fordøyelsesenzymer, saltsyre og slim
Makronæringsstoff: se hovednæringsstoff
Mangesukker: se polysakkarid
Maursyre: se metansyre
Meiose: se reduksjonsdeling
Melkesukker: se laktose
Mesosfære: den delen av atmosfæren som er mellom 50 km og 80 km over jordoverflaten
Metanol (tresprit): alkohol med formelen CH3OH
Metansyre (maursyre): organisk syre med formelen HCOOH
Mettet fett: fett med bare mettede fettsyrer
Mettet fettsyre: fettsyre med bare enkeltbindinger
Mikronæringsstoff: stoff som kroppen vår trenger i små mengder
Mikroorganisme: bakterier, sopp og andre encellede organismer. Virus blir vanligvis også regnet med
Mineral: uorganisk salt, ofte kalt næringssalt, som løser seg i vann. Det er derfor mulig for planterøttene å ta opp mineraler fra vannet i jordsmonnet og for dyr å ta opp mineraler fra maten de spiser. Kalsium-, jern- og kaliumioner er viktige mineraler
Mitose: se celledeling
M-kurve: kurve som viser en populasjon med svingninger i antallet. Se også sykliske populasjonssvingninger
Molekyl: kjemisk forbindelse bygd av atomer (ikke-metaller) som holdes sammen av elektronparbindinger
Monosakkarid: enkeltsukker, slik som glukose og fruktose. Har gjerne formelen C6H12O6
Mutasjon: forandring i arvestoffet
 
Nanometer (nm): 1 nm = 10–9m
Naturgass: hydrokarboner i gassform (ca. 85 % er metan, CH4) som utvinnes ved boring i jordskorpa, eller som produseres ved nedbryting av organisk materiale
Naturlig utvalg: naturen velger selv hvilke individer som skal formere seg / overleve
Naturvitenskap:vitenskapene astronomi, biologi, fysikk, geologi og kjemi. Hver av disse vitenskapene kan ha en egen inndeling, f.eks. biokjemi, organisk kjemi, genetikk, fysiologi og astrofysikk
Naturvitenskapelig metode: metode som legger vekt på systematiske og gjentatte målinger og testinger
Nedbryter: organisme som lever av å bryte ned døde planter og dyr
Nikotin: giftstoff i tobakk som virker på nervesystemet. Sterkt vanedannende
Nitrogenoksid: kjemisk forbindelse mellom nitrogen og oksygen (se NOx)
Nordlys: EM-stråling som skyldes kollisjoner mellom partiklene i solvinden og molekyler i atmosfæren
NOx: felles skrivemåte for alle nitrogenoksider, f.eks. NO, NO2 og N2O
Nukleoner (kjernelegemer): fellesnavn for protoner og nøytroner
Næringskjede: en kjede av organismer som næringsstoffer og energi går gjennom ved at det ene leddet er mat for det neste leddet
Næringsmiddel = matvare
Næringsnett: oversikt over hvem som spiser hvem i et økosystem
Næringssalt: uorganiske stoffer (ioner) som plantene trenger (se mineraler)
Næringsstoff: karbohydrat, proteiner og fett er de viktigste. Se hovednæringsstoff
Nøytron: kjernepartikkel som ikke har ladning (nøytral). Nøytronet har om lag samme masse som et proton. Nøytroner og protoner kalles nukleoner