Ordforklaringer A til G

A: se adenin
Abiotisk faktor: se ikke-levende faktor
Absorpsjon: oppsuging; brukes om opptak av stråling, energi, partikler eller fuktighet
Absorpsjonsspekter: viser mørke linjer, et linjespekter, for bestemt bølgelengder som er absorbert av et stoff
Adenin (forkortet A): nitrogenbase som bygger opp «trinn» i DNA-molekylet
Aggregattilstand (fase): fast stoff, væske, gass og plasma
Alfastråling, -stråling: stråling av heliumkjerner. Denne kjernen består av to protoner og to nøytroner
Alkalisk løsning: en basisk løsning
Alkohol: hydrokarbon med en eller flere OH-grupper. Er også et skadelig og vanedannende rusmiddel
Aminogruppe: NH2-gruppe
Aminosyre: kjemisk forbindelse med aminogruppe (NH2) og syregruppe (COOH). Bygger opp proteiner
Ampere (A): målenheten for elektrisk strøm
Amylase: enzymsom spalter polysakkarider til di- og monosakkarider
Anode: Ved en anode foregår det en oksidasjon. I strømkilder som batterier kan for eksempel sink bli oksidert til sinkioner (Zn(s) converted/e04b96a8383f4cd65c1ffc0492a935bd2.png Zn2+(aq) + 2e)
Anoreksi (anorexia nervosa): nervøs spisevegring
Antibeitestoff: stoff som produseres i planter, og som beskytter dem mot å bli spist av dyr
Antidepressiv: legemiddel som motvirker depresjoner
Antistoff: stoff som produseres av hvite blodceller etter at fremmede mikroorganismer er kommet inn i kroppen
(aq): forkortelse for aqua (latin) = vann. NaCl (aq) viser at natriumklorid er løst i vann
Arbeid  fysikken er kraft multiplisert med veg(strekning). Formel: W = F × s. Her er W (work) symbol for arbeid, F (force) er kraft, og s er strekning. Enheten er joule (J), den samme enheten som for energi
Art: individer som ofte likner på hverandre, og som har mulighet for å forplante seg med hverandre og få forplantningsdyktig avkom
Arterie: blodåre som fører blodet fra hjertet og til kroppen/lungene
Arteriosklerose (åreforkalkning): hjerte-kar-sykdom der arteriene blir harde og trange på grunn av kalk og fettstoffer som setter seg i åreveggene
Artsdatabanken: en oversikt over alle kjente arter i Norge
Atmosfære: fellesbetegnelse for gasslaget rundt en planet
Atom: den minste byggesteinen i et grunnstoff. Et atom har en kjerne av protoner og nøytroner. Elektronene har forskjellig energi og beveger seg hurtig i skall rundt kjernen
Atomkjerne: er bygd av protoner og nøytroner. Det meste av atomets masse er samlet i kjernen
Atommodell: se elektronskall
Atomnummeret:til et grunnstoff er lik tallet på protoner i kjernen 
 
Bakgrunnsstråling: stråling fra naturlige radioaktive kilder rundt oss og fra verdensrommet
Bakterie: encellet organisme uten kjerne (har DNA i cytoplasmaet)
Balansert reaksjonslikning: reaksjonslikning der det for hvert grunnstoff (hver atomtype) er like mange atomer på hver side av pila
Basalstoffskifte: kjemiske prosesser i kroppen som er helt nødvendige for at vi skal leve
Base: et stoff som kan ta opp H+-ioner. En sterk base har stor evne til å ta opp H+-ioner. Når vi løser en base i vann, øker konsentrasjonen av OH-ioner i løsningen
Basisk løsning: har større konsentrasjon av OH-ioner enn av H3O+-ioner
Batteri: strømkilde som består av ett eller flere galvaniske elementer som er koplet sammen
Becquerel, Bq: målenhet for radioaktivitet. 1 Bq er 1 omdanning per sekund
Befolkningseksplosjon: et ord for den store befolkningsveksten verden har hatt de siste 150–200 årene
Betastråling (converted/e04b96a8383f4cd65c1ffc0492a935bd3.png-stråling): stråling av hurtige elektroner fra atomkjernen (se radioaktivitet)
Bevegelsesenergi: energien som en gjenstand, et legeme eller en partikkel har på grunn av sin bevegelse. Bevegelsesenergien er proporsjonal med massen til legemet/partikkelen, og den er proporsjonal med kvadratet av farten.
Formel: Ek = ½mv2. Bevegelsesenergi kalles også kinetisk energi
Biobrensel: er biomasse som er bearbeidet slik at den lettere kan brukes til utvinning av bioenergi. Ved, flis, briketter, pellets, kull, metanol, etanol, biodiesel og biogass er eksempler på biobrensel
Biodiversitet: artsmangfold
Bioenergi: energi som utvinnes fra biomasse
Biokjemiske reaksjoner: reaksjoner mellom organiske forbindelser i levende organismer. Enzymer styrer disse reaksjonene
Biologi: læren om den levende naturen og organismer. Biologi kommer fra gresk bios  = liv, og logos = lære. Biologien blir inndelt etter gruppene som studeres, f.eks. botanikk (planter), zoologi (dyr) og mikrobiologi (mikroskopiske organismer bygd av én eller noen få celler). Systematikk, økologi, genetikk, fysiologi, evolusjonsbiologi og atferdsbiologi er eksempler på betegnelser som viser hva som blir studert i naturvitenskapen biologi
Biologisk mangfold (biomangfold): det store mangfoldet vi har innenfor arter, av ulike arter og av naturtyper
Biomasse: et vidt begrep som omfatter alt trevirke i skog, treavfall og mye avfall fra husholdninger, industri og landbruk. Brukes også om den samlede massen av alle organismene i et bestemt område
Biosfære: alle deler av jorda der det kan finnes liv
Biotisk faktor: se levende faktorer
Blodcelle: celle som er i blodet. Vi har hvite og røde blodceller og blodplater
Blodplasma: væsken som halvparten av blodet består av. Her fraktes bl.a. næringsstoffer, avfallsstoffer, blodceller og hormoner
Blodplate: blodcelle som er viktige for blodets evne til å størkne
BMI (Body Mass Index): kroppsmasseindeksen, dvs. kroppsvekt / høyde · høyde
Brenselcelle: kan lage elektrisk strøm av hydrogengass eller naturgass. Brenselet reagerer med oksygen i en redoksreaksjon. Oksygenet blir redusert. Dersom brenselet er hydrogengass, dannes det vann i reaksjonen: 2H2 (g) + O2 (g) converted/e04b96a8383f4cd65c1ffc0492a935bd4.png 2H2O (l). Reaksjon ved anoden: H2 (g) converted/e04b96a8383f4cd65c1ffc0492a935bd5.png 2H+ + 2e.
Reaksjon ved katoden: ½O2 (g) + H2 (g) converted/e04b96a8383f4cd65c1ffc0492a935bd6.png H2O (l)
Bukspyttkjertel: kjertel som ligger ved siden av magesekken. Den produserer bl.a. fordøyelsesenzymer (trypsin spalter proteiner, amylase spalter karbohydrater, lipase spalter fett) og hormoner (insulin og glukagon)
Bulimi (bulimia nervosa): spiseforstyrrelse der den som er syk, spiser mye for så å kaste opp
Bæreevne: den største populasjonen som kan leve i et område i lengre tid
Bærekraftig utvikling: vi kan utnytte ressursene på jorda, men da på en slik måte at vi ikke ødelegger for dem som kommer etter oss
Bærer: individ som har ett eller flere vikende gener i genotypen, gener som ikke kommer til uttrykk hos individet
Bølgelengde: avstanden mellom to bølgetopper i en bølgebevegelse
Bølgemodellen (stråling): en vanlig modell som brukes for elektromagnetisk stråling (EM). Den viser at mange av egenskapene til EM-strålingen kan forklares ved å se på den som bølger
Bølge: endring som brer seg ved en svingebevegelse. Hvilken bølgelengde og frekvens bølgen har, sier noe om egenskapene til bølgen
 
C: se cytosin
C14-datering: metode for å bestemme alderen på gjenstander og døde organismer. Metoden er ganske nøyaktig når alderen ikke er mer enn 30 000 år
Celledeling (vanlig celledeling, mitose): en morcelle gir opphav til to datterceller som er genetisk identiske med morcellen. Først dobles kromosomene, dernest deler morcellen seg i to like celler
Cellekjerne: den delen av cellen som inneholder arvestoffet, DNA
Celleånding: forbrenningsprosess der glukose (allerede litt nedbrutt) brytes ned i mitokondriene til CO2 og H2O og energi blir frigitt
Cellulose: polysakkarid (mangesukker) der glukoseenhetene danner lange kjeder (som ikke er forgreinet) som til sammen utgjør trefiber
CO2 (karbondioksid): gass som planter tar opp og bruker i fotosyntesen, og som planter og dyr avgir under forbrenningen sin
Cytosin:(forkortet C): nitrogenbase som bygger opp «trinn» i DNA-molekylet
 
Dampreformering: vanlig metode for framstilling av hydrogengass fra naturgass. Ved 900 °C kan følgende reaksjon skje: CH4(g) + 2H2O(g) converted/e04b96a8383f4cd65c1ffc0492a935bd7.png 4H2(g) + CO2(g)
Deponi: avfall som dekkes med jord og blir liggende der
Diabetes: sukkersyke. Samlebegrep for diabetes av type 1 og 2
Diabetes type 1: kroppen produserer ikke rette mengder insulin
Diabetes type 2: kroppen reagerer ikke som den skal på hormonet insulin
Diffusjon: et stoff transporteres passivt fra der det er høyere til der det er lavere konsentrasjon av stoffet
Dipeptid: to aminosyrer bundet sammen (ved hjelp av peptidbinding)
Disakkarid: dobbeltsukker som består av to monosakkarider
DNA: arvemolekylet, deoksyribonukleinsyre. Har form som en vridd stige (heliks). Trinnene består av baseparene A–T og G–C, mens de to stigebeina består av sukker og fosfat
Dobbeltbinding: dobbel elektronparbinding – to elektronpar som deles i elektronparbinding mellom to ikke-metallatomer.
Eksempel er oksygenmolekylet, O2: O::O
Dobbeltsukker: se disakkarid
Dopplereffekt: kortere bølgelengde når en lys- eller lydkilde beveger seg mot oss, og lengre bølgelengder når kilden beveger seg bort fra oss
Drivhuseffekt: jordatmosfæren slipper inn sollys, men absorberer varmestråling som går ut igjen fra jorda. Jorda har derfor en høyere gjennomsnittstemperatur enn den ellers ville hatt
Drivhusgass: se klimagass
Druesukker: se glukose
 
Eddiksyre: se etansyre
Edelgasstruktur: grunnstoffer med edelgasstruktur har en stabil elektronfordeling og reagerer nesten ikke med andre stoffer. Helium (grunnstoff nr. 2) har to elektroner i det første (er også det ytterste) elektronskallet. De andre edelgassene har åtte elektroner i det ytterste elektronskallet
Effekt: I fysikken er effekt arbeid som er utført per tidsenhet. Formel: P = W/t. P er symbolet for effekt (enheten er watt, 1 W = 1 J / 1 s), W er symbolet for arbeid eller tilført energi (enhet joule, J), og t er tid (enhet sekund, s). I elektrisitetslæren er effekten gitt ved P = U × I. Spenningen U måles i enheten volt (V), og strømmen I måles i ampere (A)
Eksitert atom: atom som har absorbert energi slik at et elektron har gått opp i et høyere energinivå
Eksponentiell vekst: veksten i en populasjon øker med en fast prosentenhet per tid. Vi får da en J-kurve
Elektrisk krets: sluttet eller sammenkoplet strømkrets slik at elektroner og/eller ioner kan vandre
Elektrisk strøm er ladninger som vandrer. Eksempler er elektroner i en ledning og ioner i en væske. Symbolet for elektrisk strøm er I, og målenheten er ampere (A)
Elektrode: elektrisk leder (ofte metall) som er i kontakt med en elektrolytt i elektrolyse eller i et galvanisk element
Elektrokjemisk spenningsrekke: en systematisk ordning av grunnstoffer i rekke etter deres evne til å gi fra seg elektroner til andre stoffer. Stoffer som lett gir fra seg elektroner – er elektropositive – står til venstre i rekken. De elektronegative står til høyre
Elektrolyse: spalting av et stoff i en vannløsning eller i ei smelte av stoffet ved hjelp av elektrisk likestrøm. Et eksempel er spalting av saltet kopperklorid løst i vann. Vi får da dannet metallet kopper og klorgass
Elektrolytt: et stoff som kan lede elektrisk strøm
Elektromagnetisk stråling: stråling (bølger) som er av samme type som lyset (radiobølger, mikrobølger, infrarød stråling (IR), synlig lys, ultrafiolett stråling (UV), røntgenstråling). Består av fotoner med varierende energimengde
Elektron: en partikkel med liten masse, om lag 1/2000 av protonmassen. Elektronet er negativt ladd, og ladningen er like stor som plussladningen til et proton (elementærladningen). Elektronene finner vi i ulike energinivåer rundt atomkjernene
Elektronegativt grunnstoff: grunnstoff som letttar opp elektroner fra andre grunnstoffer i kjemiske reaksjoner. Se elektrokjemisk spenningsrekke
Elektronpar: brukes oftest om to elektroner som binder sammen to atomer i en elektronparbinding
Elektronparbinding: binding mellom ikke-metallatomer der ett, to eller tre elektronpar kan delta i bindingen (som er felles) mellom atomene
Elektronskall: en modell (Bohrs skallmodell) for fordelingen av elektroner rundt kjernen i et atom. Elektronene i samme skall har om lag samme energinivå
Elektropositivt grunnstoff: grunnstoff som lettgir fra seg elektroner til andre grunnstoffer i kjemiske reaksjoner. Se elektrokjemisk spenningsrekke
Elementærladning: den minste elektriske ladningen – ladningen til et elektron eller et proton.
Elementærpartikler: små partikler som bygger opp atomene. De klassiske elementærpartiklene er protoner, nøytroner og elektroner
Emisjon: det å sende ut stråling
Emisjonsspekter: linjespekter som dannes når et stoff sender ut EM-stråling med bestemte bølgelengder
Empati: menneskets evne til å vise medfølelse
EM-stråling: se elektromagnetisk stråling
Emulgere (emulgator): få fettstoffer til å blande seg i vann
Energi:det som får noe til å skje.Energi kan inndeles i to hovedformer: stillingsenergi og bevegelsesenergi
Energibærer:et energirikt stoff som er produsert av en energikilde eller en annen energibærer, og som kan transportere energien fram til en bruker. Inndeles i primære og sekundære energibærere
Energikilde: alle energikilder (varme, stråling, kjemisk energi, vindenergi o.a.) kan brukes til energiutnytting direkte eller til å produsere energibærere
Energikvalitet: betegnelse for hvor lett energien kan utnyttes. Energi med høy kvalitet (f.eks. elektrisk strøm) kan lett utnyttes, energi med lav kvalitet (f.eks. varme) er vanskeligere å utnytte
Energilov: 1. lov: Energi kan ikke bli borte eller oppstå, men bare gå over til andre former. 2. lov: I en energiovergang går energien over til en energiform med lavere energikvalitet
Enkeltbinding: ett elektronpar som deles i en elektronparbinding mellom to ikke-metallatomer. Eksempel er hydrogengass, H2: H:H
Enkeltsukker: se monosakkarid
Enverdig alkohol: alkohol med én OH-gruppe
Enzym: protein som hjelper til med å få kjemiske prosesser i organismene til å gå
Erosjon: vind og vann bryter ned jordsmonn og fjell og frakter løsmaterialet vekk
Essensiell fettsyre: fettsyre kroppen ikke kan danne selv, og som vi er avhengige av å få gjennom kosten
Ester: forbindelse mellom en alkohol og en organisk syre. Fett er en ester
Etanol: daglignavn på alkoholen vi finner i bl.a. øl og vin. Formel C2H5OH
Etansyre: kalles også eddiksyre. Organisk syre, formel CH2COOH
 
Falsifisere: påvise at en hypotese eller teori erfalsk eller feilaktig
Fenotype: individets egenskaper, bestemt i samspillet mellom genotypen og miljøet
Fett: en ester som er dannet av alkoholen glyserol (propantriol) og forskjellige fettsyrer
Fettsyre: organisk syre med lange karbonkjeder, byggestein i fettmolekylet
Fisjon: deling av en atomkjerne
Flerumettet fettsyre: fettsyre med mer enn én dobbeltbinding – eller med en eller flere trippelbindinger – i karbonkjeden
Forbrenning: brukes om reaksjoner mellom stoffer og oksygen. Reaksjonsproduktene er oksider
Forbruker: planteetere og kjøttetere i næringskjedene
Fordampe: det som skjer når en væske går fra væskefase til gassfase
Fordøyelse: alt som skjer med maten fra vi spiser den til stoffene kroppen ikke trenger, kommer ut igjen
Fornybar energikilde: energikilde som ikke tappes ut ved bruk. Eksempler på det er sollys og jordvarme
Forsking: en systematisk metode for å skaffe fram ny kunnskap. Den bygger på gjentatte undersøkelser, observasjoner og eksperimenter
Fossilt brensel: brensel av hydrokarboner, som naturgass, olje, gass og kull
Foton: den minste enheten i partikkelmodellen for lyset. Energien til et foton er gitt ved E = h × f, der f er frekvensen til lyset og h er planckkonstanten
Fotosyntese: prosess i de grønne plantedelene der H2O og CO2 blir omdannet til glukose ved hjelp av sollys. Glukose er en energirik forbindelse
Frekvens: tallet på hele svingninger per tidsenhet i en svingebevegelse. Vanligvis måler vi svingninger per sekund, 1 s–1 = 1 Hz (hertz)
Fruktose (fruktsukker): et monosakkarid som fins i frukt og bær
Funksjonell gruppe: kjemisk gruppe som karakteriserer et organisk molekyl
Fusjon: sammensmelting av atomkjerner til tyngre grunnstoffer
Fysikk (fra gresk physikos = naturlig og physis = natur): vitenskap om naturen og universet, elementære byggesteiner og de grunnleggende kreftene som virker
Føre-var-prinsippet: vi venter med å gjøre noe, eller venter med å la være å gjøre noe, til vi vet sikkert hva følgene kan bli
 
(g): forkorting for gass, brukes etter en kjemisk formel for å vise at det er en gass. Eksempel: O2 (g)
G: se guanin
Galvanisk element: en spenningskilde (strømkilde) som består av to forskjellige elektroder og en elektrolytt
Gammastråling, γ-stråling: elektromagnetisk stråling som sendes ut fra atomkjernene i noen radioaktive grunnstoffer. Gammastrålingen har kortere bølgelengder enn røntgenstråling, og hvert foton er svært energirikt
Gen: en del av et DNA-molekyl som er oppskriften på et protein
Genetisk kode: måten DNA-molekylet lagrer informasjon på i form av tripletter
Genmodifisering: se genspleising
Genotype: individets genutgaver; sammensetningen av gener
Genspleising: inngrep i genotypen for å sette inn nye gener, endre gener eller fjerne gener
Genteknologi: alle tekniske inngrep i genotypen for å endre den
Gentesting: metoder for å finne disposisjoner for arvelige sykdommer eller for å identifisere en person
Gjenbruk: gjenstander brukes om igjen
Gjenvinning: avfall blir samlet inn og brukes til å lage nye produkter
Global interessekonflikt: enkelte land gjør noe som er til skade for mange andre land
Glukagon: hormon fra bukspyttkjertelen som får blodsukkernivået til å stige
Glukose: (C6H12O6) det viktigste monosakkaridet i naturen. Dette monosakkaridet bygger opp cellulose og stivelse
Glykogen: polysakkarid som brukes som energilager i leveren
Glyserol: se propantriol
Glysin: den enkleste aminosyra; aminoeddiksyre = aminoetansyre
GMO = genmodifisert organisme. Organisme som har fått endret arvestoffet sitt ved genteknologi
Grunnstoff: stoff der alle atomene har samme antall protoner i kjernen (se isotop)
Grunnvann: vannet som fyller porene og sprekkene i berggrunnen under oss
Gruppe: loddrett kolonne i periodesystemet. Består av grunnstoffer med samme antall elektroner i det ytterste elektronskallet
Guanin: (forkortet G) nitrogenbase som bygger opp «trinn» i DNA-molekylet