Kystlyngheia

 
Lyngheiene langs sør- og vestkysten vår er et gammelt landskap, men det er likevel menneskeskapt. Med kystlynghei mener vi et åpent og treløst landskap dominert av røsslyng langs et 20–30 km bredt kystbelte. Denne typen kulturlandskap kan vi finne der det er kystklima med mye nedbør og milde vintrer. Kulturlandskap er menneskeskapte naturlandskap. 

Kystlynghei (foto: Åse Nøttveit).
Kystlynghei (foto: Åse Nøttveit).


Undersøkelser av pollen og kullrester i jorda tyder på at de første lyngheiene, lenger sør i Europa, ble dannet for ca. 5000 år siden. Steinalderbøndene trengte beitemark til sauene og kyrne sine. Mye av de skogene som den gang dekket store deler av Europa, ble derfor brent ned (svidd). I Norge er det i Nordhordland, nord for Bergen, funnet 4000 år gamle spor etter sviing. Der skogen ble fjernet på den måten, vokste det opp lyng, først og fremst røsslyng. Denne lyngen viste seg å være et godt fôr for husdyra. Steinalderbøndene oppdaget også snart at dersom lyngmarkene ble overlatt til seg selv, kom skogen raskt tilbake igjen. Vi regner derfor med at de ganske tidlig begynte med kontrollert sviing med jevne mellomrom for å beholde røsslyngen som den dominerende arten i beitelandskapet. 

I innlandet var befolkningen ofte utsatt for hungersnød, særlig i forbindelse med lange og kalde vintrer. Kystbøndene hadde en stor fordel sammenliknet med dem som bodde i innlandet. De ble ikke fôrløse siden sauene kunne beite på lyngen hele året.På 1800-tallet hadde kystlynghei-landskapet sin største utbredelse. Størstedelen av kysten i Vest-Europa, fra midt i Portugal til Lofoten i Norge, bestod den gangen av lynghei. 

Bortsett fra noen rester, mest i England og i Norge, er det i dag lite kystlynghei igjen. Vi regner med at omtrent 90 % av lyngheiarealet fra ca. 1850 nå er borte. Noe er blitt bygd ned av boliger, veier og flyplasser, og mye er dyrket opp, særlig på Jæren. Andre steder har skogen overtatt. Detaljerte undersøkelser i kystkommunene viser at hovedårsaken til igjengroingen nok er mindre sviing og mindre beiting. I tillegg har det skjedd endringer i klimaet, både i vårt land og i resten av Europa og i verden ellers. De siste 20 årene i landet vårt har i gjennomsnitt vært 0,5 ºC varmere enn årene før, og det har gitt bedre vilkår for plantearter som utkonkurrerer lyngen. 

Kystlyngheia holdt liv i menneskene langs kysten vår i tusenvis av år.

Lyngheisenteret på Lygra
På Lygra i Nordhordland er det opprettet et eget senter for lynghei. Dette er gjort for å ta vare på kulturlandskapet langs kysten og den kunnskapen og de tradisjonene som knytter seg til bruken av dette landskapet. På Lyngheisenteret blir kulturlandskapet bevart. Dette skjer gjennom aktiv gårdsdrift på tradisjonelt vis med beiting av villsau, brenning av lyng og tradisjonell slått av fôrgras. Tanken er at Lyngheisenteret skal gjøre det mulig for framtidige generasjoner å kunne oppleve det tradisjonelle kystlandskapet og lære om hvordan ressursene tidligere er blitt utnyttet. Det blir derfor lagt stor vekt på undervisningstilbud for skoleelever og studenter på alle nivåer. Du kan lese mer på Lyngheisenterets nettsider. 

Røsslyngen
Røsslyng har fra gammelt av vært brukt både som beroligende middel og som sovemiddel.Bruk en håndfull røsslyngblomster per to desiliter vann og kok i fem minutter. Drikk to desiliter av denne drikken når du har problemer med å få sove.

Røsslyng (Calluna vulgaris) (foto: Per Audun Heskestad).
Røsslyng (Calluna vulgaris) (foto: Per Audun Heskestad).