Tekstoppgave: Tilpasning

Les teksten og svar på oppgavene.

Oppgave 1.
Forklar hva som menes med næringskjede og næringsnett (bruk gjerne boka). Prøv å lage et næringsnett. Er det arter der som du kan tenke deg fungerer som nøkkelarter? Begrunn svaret ditt.


Oppgave 2. Hva kan skje dersom den arten eller de artene forsvinner? Bruk fantasien og tenk ut ulike muligheter.


Oppgave 3. Les teksten nedenfor og forklar med dine egne ord hva vi mener med tilpasning hos en art.


Oppgave 4. Hvilke tilpasning gjør at;

a) neslesommerfuglen og

b) sjøfugler

er godt tilpasset miljøet de lever i?


Kildetekst: Tilpasning


Hvorfor klarer gråspurven seg i byen men ikke i villmarka, mens for bjørkefinken er det omvendt?
Hvorfor vokser det gran noen steder og furu andre steder?
Hvorfor vokser det blåbær noen steder og tyttebær andre steder?
Slik kan vi fortsette med å liste opp, art for art.
Tenk litt på dette. Har du forslag til svar?
Her skal vi ikke si så mye om alle disse eksemplene, bare litt om det siste:

blåbær Steder med overvekt av tyttebær/krekling tyder på tynt snødekke om vinteren, mens blåbær/bregner trives best der det er mye snø. Ved valg av hyttetomter kan kunnskaper om dette hjelpe folk til å unngå steder der hytta snør ned eller skades av snøen.
Hadde de kjent til dette da det anla Bergensbanen, ville de ha unngått mye av snøproblemene.

Neslesommerfuglen finnes overalt i Norge, både nord og sør, i byer og på bygda. Hva er det som gjør den så godt tilpasset såpass ulike miljøer?




Noen egenskaper ved neslesommerfuglen kan kanskje forklare dette:

  • Byggematerialet: Som alle andre insekter har den et ytre "skjelett" (vinger og kroppshud) som er laget av det ytterst lette og strekkfaste stoffet kitin.
  • Luftsekker: Inne i kroppen er det også luftsekker, som gjør kroppen lettere.
  • Urinen består av urinsyre som er vannfattig og kremaktig. Dette gjør at den slipper å frakte med seg mye vann.
  • Om høsten begynner neslesommerfuglen å produsere frysevæske (glykol). Det gjør at den kan overvintre over hele landet vårt, i hule trær, grotter, fuglekasser og uthus.
  • Larvene lever av brennesle som finnes både i byene og på landsbygda.
  • Larvene er jevnt over svarte, noe som gjør at de ganske effektivt samler opp mye solvarme fra vårsola.
  • Larvene har torner/pigger i huden, dermed unngår de å bli spist av fugler.

Mange av sjøfuglene våre trekker ikke sørover om vinteren, men overvintrer her hos oss. Hvilke tilpasninger har gjort stokkender, skarv og alker i stand til å overvintre langs kysten i Norge?

  • Alle disse fuglene spiser mat som vi har rikelig av langs kysten: Stokkendene lever av vannplanter, skarv og alker av småfisk.
  • Fjærkledningen deres er både tett og varm: Ytterfjærene er glatte og tette og danner en ytre jevn overflate på fuglekroppen. Sammenlikn med en dunjakke som er glatt ytterst, slik at den vanskelig slipper inn vann og kulde. Dunene under ytterfjærene er luftige og holder på kroppsvarmen. Bak på ryggen har alle disse artene en fettkjertel. Fuglene bruker nebbet til å presse ut og smøre dette fettet over fjærdrakten, slik at ytterfjærene blir ytterligere vannavstøtende.
  • Kroppene deres er strømlinjeformet, slik at de sparer mye energi når de svømmer under vann på leting etter mat.
  • Alle disse artene har svømmefot med svømmehud mellom tærne. Dette gir et godt fraspark i vannet.

NØKKELARTER

mater ender Hvem er viktige og hvem er ikke viktige i et samfunn? Det er det nesten umulig å si noe om før vi har observert forandringer i samfunnet. La oss se på samfunnet i hagen og tenke oss at en av artene forsvinner. Den forsvinner av seg selv, eller den utryddes av oss mennesker. Dette vil med stor sikkerhet påvirke næringsnettet. Noen av artene mister kanskje noe av maten sin - men vanligvis kan de gå over til å spise noe annet. Andre arter kan miste en fiende - en som var ute etter å spise dem. Men da kan det hende at en annen art overtar som fiende.

I mange samfunn er det mulig å finne en eller flere arter som betyr mer for samspillet enn de andre. Slike arter kaller vi gjerne nøkkelarter. De er nøkkelen til samfunnets eksistens.