Økosofi - økologisk tenkning

 

Når natur og miljø har vært diskutert, har det ofte vært gjort som om det er et motsetningsforhold mellom menneskene og naturen. Mange har tenkt som så: «Naturen er nyttig for oss, men vi er verken en del av naturen eller spesielt nyttige for naturen.» I 1960-årene ble økologi et eget fag, og tidlig i 1970-årene koplet Arne Næss (1912 - 2009) filosofi og økologi sammen til det han kalte økosofi.

      

Det grunnleggende i økosofien er at den økonomiske veksten vi har i store deler av verden, ikke er forenlig med bevaring av økosystemene.

Erik Damman omsatte teorien til praksis med bevegelsen «Framtiden i våre hender». Økosofiske tanker har seinere spredt seg videre, og vi finner dem i dag igjen også i organisasjoner som Bellona, Verdens Villmarksfond, Miljøvernforbundet og Den Norske Turistforening.

Også Brundtlandrapporten fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling bygger på disse tankene, særlig gjennom begrepet bærekraftig utvikling.

På slutten av 1900-tallet opplevde vi mennesker stadig flere og alvorligere miljøkatastrofer, både lokalt og globalt. Elver ble forurenset, fisk døde, mennesker ble syke, og balansen i naturen ble endret. Et eksempel på det siste er fra 1988, da store deler av alge- og dyrelivet langs sørlands- og delvis vestlandskysten ble ødelagt av en planktonalge (Chrysochromulina polylepis). Blant annet ble det meste av laksen i oppdrettsanleggene i de aktuelle områdene drept. Forskningen i etterkant av denne såkalte algekatastrofen gav ingen entydige svar. Endrede forhold i konkurransen mellom forskjellige planktonarter var en av årsakene.  Saltholdigheten var spesielt lav dette året på grunn av mye nedbør, i tillegg var vanntemperaturen høy og solinnstrålingen sterk, og det gav spesielt gode vilkår for denne algearten. De store utslippene av næringssalter fra landbruket i Europa virket også inn.
 

Denne og andre tilsvarende hendelser viser at vi kan ikke se bort fra at vi mennesker er avhengige av omgivelsene våre, og at vi har et ansvar for den naturen vi er en del av. Mennesket kan rett og slett ikke eksistere uten som en del av naturens store helhet. Andre følger av denne økologiske tenkningen er økt interesse for økologisk mat og skepsis når det gjelder genmodifiserte organismer.

   

Nettressurser